Frukt og grønt er noe av det Ola og Kari kaster mest av. Men det er faktisk veldig lett å unngå.

Opplysningskontoret for frukt og grønt

Det kastes fortsatt for mye mat i Norge

Bra at matsvinnet i Norge går ned, men rundt 35 kilo mat per nese i løpet av et år er fortsatt for mye. Det tilsvarer fire til fem handleposer med mat per person.

Publisert Sist oppdatert

Mye av maten som kastes, er frukt og grønnsaker som lett kunne blitt brukt i smoothie, supper eller gryter.

– Når mange opplever matprisene som høye, kan det å bruke opp mer av maten man allerede har kjøpt, være en enkel måte å spare penger på. Samtidig reduserer det matsvinnet, poengterer Iselin Bogstrand Sagen.

Hun er ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).

Utviklingen går mot lavere matsvinn, men det kastes fortsatt (for) mye mat.

Iselin Bogstrand Sagen i OFG mener at det er dette vi bør spise mye av for å opprettholde en god helse.
Følg tipsene til Iselin Bogstrand Sagen, og du vil både bidra til mindre matkasting, spare penger og skåne miljøet.

Det nasjonale målet er at matsvinnet skal være kuttet med 50 prosent innen 2030, altså i løpet av de fire neste årene, men det er en lang vei igjen til å nå dette målet.

  • Ifølge nasjonale beregninger har matsvinnet i Norge gått ned med 24 prosent per innbygger siden 2015¹.

  • Dessuten viser nyere forbrukerundersøkelser at selvrapportert matsvinn i husholdningene har gått ned siden 2022². 

  • Plukkanalyser av husholdningsavfall viser at matrester fra ferdige måltider utgjør den største andelen av matsvinnet i norske husholdninger. Deretter følger frukt og grønt, sammen med brød og bakevarer³. 

– Mye av maten som kastes hjemme, kunne fortsatt vært spist. Ofte handler det bare om å bruke opp det man allerede har i kjøleskapet, sier Sagen. 

10 tips for å bruke opp maten

Hun deler ti enkle tips for å bruke opp frukt, grønnsaker og middagsrester:

Den ser fristende ut. Suppe laget av slappe grønnsaker, faktisk.

Brune bananer:

Brune bananer er perfekte i smoothie, pannekaker eller bananbrød. 

Lag smoothie av frukt og grønt som begynner å bli dårlig:

Frukt og grønnsaker som begynner å bli litt slitne kan fint brukes i smoothie eller juice. Frys gjerne ned frukt og grønt i poser som lett kan tas opp når du vil lage smoothie. 

Lag suppe av grønnsaker som begynner å bli slappe: 

Myke grønnsaker passer perfekt i grønnsakssuppe eller andre varme retter. 

Gi middagsrestene nytt liv: 

Rester av kjøttsaus kan bli lasagne dagen etter, og tacorester kan bli enchiladas eller quisedilla. 

Hvorfor kaste bananer som er litt brune utenpå når du enkelt kan lage bananbrød av dem? Ypperlig som dessert, eller til kaffeen.

Tomatsuppe kan bli til pastasaus: 

Har du rester av tomatsuppe, kan du koke den litt inn og bruke den som en enkel pastasaus. 

Slappe gulrøtter: 

Gulrøtter som begynner å bli myke, passer godt i gryteretter eller raspet i salater og bakst. 

Kokte poteter til overs: 

Lag potetlefser, knuste ovnspoteter, omelett med potet eller en klassisk pytt i panne. 

Skrukkete tomater: 

Tomater som har blitt litt skrukkete, passer fint i tomatsaus eller gryter. De kan også fryses hele, og brukes i saus og gryter senere.

Skrukkete grønnsaker kan lett stekes i langpanne. Namm.

Slapp salat:

La slapp salat få en tur i en bolle med iskaldt vann i 10 til 20 minutter, før du bruker den. Gjerne med isbiter.

Sett maten som må brukes først, fremst i kjøleskapet:

Når maten som bør brukes først, står fremst i kjøleskapet, er det lettere å huske den. Ta en rask gjennomgang før du handler, og bruk opp rester før du fyller på med ny mat, oppfordrer Iselin Bogstrand Sagen.

Men når frukt og grønt egentlig kastes – og når kan de fortsatt brukes? 

Når det gjelder mugg på frukt og grønnsaker, kan det være lurt å skille mellom harde og myke produkter, mener ernæringsrådgiveren.

På myke frukt og grønnsaker, som tomater, plommer og agurker, bør hele produktet kastes dersom det er synlig mugg. På harde frukter og grønnsaker derimot, som gulrøtter, kål eller kålrot, kan man ofte skjære bort den mugne delen og bruke resten, anbefaler Bogstrand Sagen. 

Fotnoter/kilder: 

  1. Norsus/Matvett (2024): Faktaark om matsvinn i Norge – utvikling i matsvinn per innbygger siden 2015 

  2. Matvett (2025): Kartleggingsrapport – forbrukerundersøkelser om matsvinn i husholdninger 

  3. Matvett (2025): Plukkanalyser av husholdningsavfall – sammensetning av matsvinn i norske husholdninger 

Powered by Labrador CMS