EU gir grønt lys for enklere bruk
av genredigering i matplanter

Uken før jul i 2024 skrev Økologisk24 om at forskere hos Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) hadde brukt såkalt CRISPR-teknologi for å genredigere (norsk) isbergsalat og gjøre den mer motstandsdyktig mot råtessopp. 

Det var da Norges første genredigerte matplante og verdens første CRISPR-redigerte isbergsalat.

• LES OGSÅ: Verdens første genmodifiserte «supersalat» mer motstandsdyktig mot soppråte

– Denne salaten er et mer effektivt og miljøvennlig alternativ til sprøytemidler, poengterte Tage Thorstensen for litt over et år siden.

Det er han som leder teamet som står bak arbeidet med genredigering i Ås.

CRISPR-teknologi er en avansert metode for genredigering som gjør det mulig å gjøre målrettede endringer i DNA-et til celler og organismer (red. anm.).

• LES MER om genmodifisering og genredigering av planter på denne samlesiden.

Strenge regler har fram til nå hindret videre testing i åker og bruk i markedet, forklarer Nibio på sine nettsider. 

Nå har altså EU gjort et midlertidig vedtak om nye regler som skal gjøre det enklere å bruke genredigering med CRISPR på planter – uten at de automatisk regnes som genmodifiserte planter (GMO). 

EU inngikk 3. desember 2025 en foreløpig avtale om at planter som er modifisert med gener fra samme art, og som kunne ha oppstått via naturlig mutasjoner, ikke lenger skal lovreguleres som genmodifiserte planter, men som tradisjonelt foredlede planter, forklarer Thorstensen i et faginnlegg på Nibios nettsider. 

I en avstemming i EU-parlamentets miljøkomité 28. januar i år ble innholdet i avtalen godkjent. Endelig vedtak ventes i april 2026.

«Oppmykningen av regelverket i EU omfattes av EØS-avtalen og vil derfor få betydning for Norge – og for forskerteamet i Nibio», skriver Tage Thorstensen videre.

– Norge må følge etter

CRISPR-teknologi gjør det mulig å slå av gener som gjør en plante mottagelig for sykdom og stress. Det er også mulig å slå av gener som lager stoffer man ikke ønsker, forklarer Nibio-forskeren videre.

Fordelen med mer hardføre planter er blant annet at det kan redusere behovet for plantevernmidler i landbruket, påpeker han. 

• LES OGSÅ: Økologiske Villbrygg AS skal forske på råvarebehandling av ville norske vekster

CRISPR-teknologien skiller seg fra genmodifiserte planter ved at det brukes målrettet genredigering uten å innføre fremmede gener, mens genmodifisering tradisjonelt innebærer at gener fra andre arter settes inn i planten, forklarer Tage Thorstensen videre.

– Etter mer enn ti år med diskusjoner har EU gjort et midlertidig vedtak om at genredigerte planter skal behandles etter samme lovverk som andre planter, understreker Nibio-forskeren.

Nå venter Thorstensen spent på hvor raskt de nye reglene vil gjelde. I EU tar slike prosesser tid, gjerne ett til to år før regelverket trer i kraft. 

– England har allerede satt i gang tilsvarende regelverk i fjor. Det er usikkert hvor lang tid det tar for Norge å følge etter, men det bør skje raskt etter EU, siden manglende samordning i praksis vil kunne bli et handelsproblem. Derfor må regelverket være koordinert, påpeker Thorstensen.

Han har imidlertid et håp om at det allerede i år kan bli mulig å sette den genredigerte salaten ut i en vanlig åker  – som del av forskningen.

– Vi planlegger feltforsøk. Regelverket er så strengt at vi til og med fikk nei fra Miljødirektoratet til å ta med oppkuttet CRISPR-salat til Arendalsuka i august i fjor, forteller forskeren. 

– Men det kom en endring i genteknologiloven 1. oktober som gjør at det har blitt noe lettere å gjennomføre feltforsøk, selv om Norge fortsatt ligger langt bak EU, sier han videre.

– Så målet er å få gjennomført feltforsøk med genredigert salat allerede i sommer.

• Les hele innlegget på Nibios nettsider.