Forbud mot nye torvuttak kan gi trøbbel for landets grønnsaksproduksjon

På Linnes gård i Lier produserer familien Nærstad grønnsaker på friland og salat i veksthus. Bedriften sysselsetter to generasjoner på heltid, i tillegg til rundt 40 ansatte.

Alle småplantene produseres på gården, i norsk torv – og foreløpig finnes det ingen alternativer som gir den samme forutsigbarheten i produksjonen, skriver Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) på sine nettsider.

Familiegården er én av Bamas største grønnsakprodusenter.

Matproduksjonen omfatter blant annet salat året rundt, samt ulike kålvekster og gresskar på friland. Rundt 1.300 dekar frilandsareal og litt over åtte dekar veksthus bidrar til forsyningen av norske grønnsaker.

• LES OGSÅ: Hvor trives grønnsakene best?

– Alle salatplantene, både til innendørs og utendørs dyrking, sås i torvblokker, forteller gårdbruker Terje Nærstad.

– Det er små kuber av torv som vi lager i en egen torvblokkmaskin. Torvblandingen er utvikla spesielt for denne maskinen av Degernes torvstrøfabrikk i Rakkestad. Siden avstanden er relativt kort, blir transporten rimelig, forklarer han.

Torvblokk passer godt for maskinell planting av salat på friland, og fungerer like godt i veksthusdyrking.

Der unngår arbeiderne å bruke plastpotter eller andre kunstige dyrkingsmedier til hver eneste salatplante. Alt avfall fra veksthuset går rett til kompostering og resirkuleres i de andre produksjonene på gården, skriver Nibio videre.

Terje Nærstad er mer enn litt bekymra over det varslede forbudet mot torv.

– Om vi ikke får kjøpe slik norsk torv, må vi hente den fra Tyskland. Da vil fraktkostnadene bli nesten like høye som prisen på torva, og jeg ser ikke hvordan dette kan være mer miljøvennlig, sier Nærstad.

Andre grønnsakplanter for utplanting dyrkes i pluggbrett fylt med torv. Hvert kålfrø får sin egen lille plugg av mellom en halv og en kvart desiliter torv.

God veksttorv er grunnlaget for sikker, ren og pålitelig produksjon av småplanter, slik at alle småplantene blir friske, jevne og sterke, klare til utplanting med maskin når tiden er inne, understreker Nibio.

• LES OGSÅ: Nye EU-regler utfordrer norsk økologisk tomat- og agurkproduksjon i veksthus

Veksttorv er rent og fritt for plantesjukdommer. Dessuten inneholder torva nesten ingen plantenæringsstoffer, slik at gartneren har god kontroll på at småplantene får akkurat de næringsstoffene de trenger, uten at noe bindes eller forsvinner til torva.  

– Denne stabiliteten i vekstmediet er helt avgjørende for at vi kan ha en forutsigbar produksjon av småplanter i god vekst på en slik skala som vi har her på Linnes gård, understreker Nærstad.

Mangler gode alternativer til torv

Nibio-forsker Siv Mari Aurdal har forsket på torv som vekstmedium i en årrekke.

– Per i dag finnes det dessverre ikke gode alternativer som kan erstatte torv i disse produksjonene, forteller hun.

– Forhåpentlig vil vi klare å erstatte torvblokkene til salat i veksthus, men det vil fortsatt ta noen år før det finnes en god oppskrift som vil fungere sikkert og økonomisk i så store systemer som på Linnes gård, legger Siv Mari Aurdal til.

Til småplanteproduksjon av grønnsaker for friland er det fortsatt svært usikkert hvor langt tid det vil ta før man kommer opp med et alternativ.

– Det er frustrerende, ja, men etter mange tiårs forskning er det fortsatt svært begrenset tilgang på en miljøvennlig, torvfri blanding til oppal av grønnsaker. Alternativene holder ikke mål i stor skala, verken når det gjelder kvalitet, forutsigbarhet eller råvarer, framhever Aurdal.

• LES OGSÅ: Økologisk grøntproduksjon i ferd med å bli borte