Hvor trives grønnsakene best?

Spis mer grønt, sier de nye kostrådene. Dyrk mer grønt, sier den siste landbruksmeldingen. Men lar det seg gjøre i praksis?

I sommer ble det publisert nye og detaljerte kart over hvor i landet det er mulig å dyrke gulrot, bønner og salat. Mulighetskartene viser at mye areal som blir benyttet til korn- og gressproduksjon i dag, er godt egnet for grønnsakproduksjon, skriver Norsk institutt for bioforskning (Nibio) på sine nettsider.

Veien til mer norsk grønt

De tre mulighetskartene for grønnsaker er blitt utviklet i et stort samarbeidsprosjekt som heter «GreenRoad» – eller Veivalg på norsk.

Prosjektet er et samarbeid mellom forskere, rådgivere, landbruksnæring og grossister. Hovedmålet er å levere kunnskap og løsninger for økt verdiskaping og bærekraft i den norske grøntsektoren, forklarer Nibio.

I «kartdelen» av prosjektet har det også blitt utarbeidet kart som viser hvor norsk grønnsakdyrking foregår i dag – og hvor det er størst mulighet for å starte opp grønnsakdyrking i framtiden.

Grønnsakkartene er blitt utviklet i samarbeid med Norsk landbruksrådgiving og Meteorologisk institutt. Bama Gruppen, Gartnerhallen og Felleskjøpet. Sistnevnte har vært med og gitt innspill til arbeidet.

• LES OGSÅ: Slik kan norske bønder produsere dobbelt så mye frukt og grønt som i dag

Knut Finne er økologisk frukt- og grønnsakbonde på Voss i Vestland. Her har det blitt dyrket frukt og grønt i flere generasjoner.

I tillegg til egen produksjon på hjemmegården, har Finnegården samarbeidet med andre produsenter lokalt, regionalt og på Østlandet.

Det han ikke får tak i her i landet, blir importert.

Varene blir pakket og levert direkte til rundt 100 privatkunder i Voss og Bergen. I tillegg leverer de varer til restauranter og butikker.

– For et par generasjoner siden ble det dyrket frukt og grønt på mange gårder her på Voss. Noen dyrket bare til egen bruk, andre for å selge, sier Finne.

– Da Vossabanen ble utbygd i 1880-årene fikk bygda lett tilgang til markedene i Bergen, og det fikk fart i produksjonen. Men – nå er det bare tre til fire små grøntprodusenter tilbake, forteller han.

Finne skildrer de store endringene som skjedde etter krigen, hvor småskalaproduksjon av grønnsaker over hele landet ble bøtten ut med storskalaproduksjon i et lite antall område.

Nye mulighetskart for dyrking av gulrot, salat og bønner bekrefter det Finne forteller.

Det finnes gode vekstforhold for grøntproduksjon i store deler av Voss, selv om bare 14 av de nesten 39.000 dekar i bygda med fulldyrket jord ble benyttet til grønnsakproduksjon i fjor. Resten ble benyttet til gress.

Siri Svendgård-Stokke, avdelingsleder i Nibio, er ansvarlig for det nasjonale programmet for jordkartleggelse. 

Hun har ledet arbeidet med å utvikle mulighetskart for rundt 60 prosent av fulldyrket jordbruksareal i Norge.

– Arbeidet med mulighetskart for grønnsaker startet for mange år siden. Et mer grovmasket kart for 15 ulike grønnsaker har ligget i Nibios kartportal, Kilden, i mer enn ti år, forklarer Svendgård-Stokke.

Kartene for gulrot, bønner og salat er en kraftig forbedring og gir et mer realistisk bilde av dyrkingspotensialet, mener hun.

– Nå er de nye kartene tilgjengelige for alle som ønsker å se, sier avdelingslederen fornøyd.

For å få bedre kart, har ulike fagpersoner bidratt med hver sine «ingredienser»:

• skildring av vekstkravene til de ulike grønnsakene
• en detaljert terrengmodell
• oppdaterte klimadata
• detaljert informasjon om jordforhold. Detaljert informasjon om jord finnes bare der jordsmonnet til fulldyrket jordbruksareal er blitt jordkartlagt.

– For rundt 60 prosent av den fulldyrkede jorda i Norge har vi informasjon om en rekke viktige jordegenskaper. Det er bare for disse arealene at grønnsakkartene er tilgjengelige, forklarer Svendgård-Stokke.

– Etter hvert som mer areal blir kartlagt, vil kart bli tilgjengelige for stadig større områder, sier hun.

De nye kartene gir mer detaljert informasjon om jorda og bedre data om været. Bedre data gir bedre treffsikkerhet.

– Dette er de mest detaljerte kartene som finnes i Norge for å vise de naturlige dyrkingsforholdene for gulrot, bønner og salat, poengterer Siri Svendgård-Stokke.

– De gir et godt kunnskapsgrunnlag for hele verdikjeden i grøntsektoren, fra idé om dyrking på åker, via leveringskjede, til butikkhylle, understreker hun.

Får fram egenskapene som betyr mest

I tillegg til de generelle mulighetskartene for grønnsaker, er det mulig å se spesifikke egenskaper ved jorden. Det gjør det mulig å finne fram til nettopp de arealene man selv mener er best egnet.

– Vi har snakket med grønnsakbønder mange steder i landet og funnet ut at ikke alle er opptatte av de samme avgrensningene. For eksempel er bønder i noen landsdeler opptatte av steinfri jord, mens andre ikke ser på steininnhold som en like stor hindring, forklarer Svendgård-Stokke.

• LES OGSÅ: Det er fullt mulig å doble norsk frukt- og grøntproduksjon

– I de nye grønnsakkartene kan man få utheve areal med jord som trenger dreneringstiltak, jord som har mye stein eller liten jorddybde. Kartet kan også vise hvor det er myrjord, forteller avdelingslederen i Nibio videre. 

– Vi har dessuten gjort det mulig å se hvor bratt terrenget er, og om arealene blir oppstykket av fjellknauser.

Store muligheter for økt produksjon

Analyser som er utført på grunnlag av de nye kartene, gir informasjon om hvor store areal som er egnet for grønnsakdyrking dersom man bare tar hensyn til jord og klima. De er utført for over fem millioner dekar fulldyrket jord.

Kontrasten er stor mellom størrelsen på dagens grønnsakareal og mulig areal ut fra vekstforhold.

– I dag blir det bare dyrket grønnsaker på om lag 70.000 dekar i Norge. Det er kun 0,8 prosent av det totale fulldyrkede arealet. De nye kartene viser kan man mangedoble grønnsakproduksjonen om vi bare ser på vekstforhold, påpeker Svendgård-Stokke.

Bønner er en vekst som setter store krav til temperatur og lengde på vekstsesongen. De nye kartene syner at over 600 000 dekar har gode naturlige vekstvilkår for bønner – ut ifra de forutsetningene som er lagt inn i modellen bak kartene. Det er nært ti ganger så mye som det arealet vi benytter til all grønnsakproduksjon på friland i dag.

– Trekk en fra bratt areal eller areal med mye stein og grus, minker antallet egnet areal. En må og se på størrelsen til arealene. Små og avsidesliggende areal er ikke egnet for innbringende storskalaproduksjon. Men selv om man hensyntar dette, er det store områder som kunne vært benyttet til grønnsakproduksjon som i dag blir benyttet til korn og gress, avslutter Svendgård-Stokke.

Spiser mer norsk grønt

Når det finnes så mye egnede grønnsakareal, er det naturlig å spørre hvorfor det ikke blir dyrket mer grønnsaker i Norge. Svaret er både enkelt og komplisert. Innbringende produksjon krever ikke bare gode vekstforhold. Noen må kjøpe grønnsakene.

Anna Milford er forsker i NIBIO og har forsket mye på marked og kundepreferanser.

– Per i dag er det ingenting problem for dem som allerede driver med produksjon av grønnsaker å levere mer dersom etterspørselen skulle øke, sier hun.

Med andre ord er ikke dyrkingsforhold den største flaskehalsen for økt grønnsakdyrking i Norge, men markedet.

– Det er veldig verdifullt at vi nå har detaljerte kart som syner potensialet for norsk grøntproduksjon. Nå må vi jobbe videre med å motivere til sunnere, mer grønnsakbasert kosthold. Vi må også finne løsninger på andre flaskehalser i markedet. Først da kan vi nå måle om økte forbruk og selvbetjening av grønnsaker i Norge, understreker Milford.

Tilbake til Voss

Knut Finne har funnet sin egen vei til markedet. Da han startet for 31 år siden, bygde han opp en helt ny salgskanal blant privatkunder, butikker og restauranter som var interessert i økologiske varer med høy kvalitet.

– Så sent som på 1980-tallet kunne far min levere mindre mengder grønnsaker til Gartnerhallen, som da hadde et lokalt mottak på Voss. Nå finnes det bare en håndfull grossister som krever at en leverer store partier om de skal motta, og småprodusenter må satse på direktesalg, sier han.

– Før hadde folk dessuten lagermulighet. Om høsten solgte bestefar sekker med potet og kålrot til folk som skulle ha vinterforsyning. Nå vil folk ha 1,5 kilo potet av gangen slik at de får lukke igjen kjøleskapsdøra, smiler Finne.

De fleste vil ha det samme utvalget til alle årstider. Derfor begynte han med import. Finne er likevel tydelig på at han helst vil selge norsk.

– Vi er avhengige av kundene. Bestefar min pleide å si at en bonde kan tåle et og annet år med avlingssvikt. Det hen ikke kan leve med, er at hen ikke får om satt varene han dyrker fram, avslutter Finne.