Intensjonsavtalen undertegnet
Forplikter seg til å fremme norsk økologisk mat
Da er den på plass, den forpliktende intensjonsavtalen som skal fremme økologisk mat og jordbruk i Norge. Nå skal handling følge velvalgte ord.
Det skader aldri med litt ros, særlig ikke når den er fortjent.
Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) har nemlig holdt ord. På høstkonferansen til Økologisk24 i slutten av september lovet han at intensjonsavtalen for å fremme økologisk mat og jordbruk skulle undertegnes før jul.
Det skjedde i ettermiddag, med god margin før julefreden senker seg.
Velfortjent ros bør også gå til departementet som ser ut til å ha gjort en god jobb i forkant, både med intensjonsavtalens innhold og samling av aktørene som ville forplikte seg.
Det er i alle fall et faktum at den nasjonale ressursgruppen for økologisk jordbruk har fått mer tyngde og en mer sentral rolle i arbeidet med å nå Norges mål om 10 prosent økologisk areal (og matproduksjon).
Det er noe som ble framhevet i den reviderte nasjonale strategien «Fra økologisk jord til middagsbord».
Den la Sandtrøen fram 11. april i år i velvalgte omgivelser, nemlig på Bygdø Kongsgård, hovedstadens største produsent av økologisk melk.
- Les mer om det her.
I ettermiddag hadde Sandtrøen innkalt den nasjonale ressursgruppen for økologisk mat til et møte i landbruks- og matdepartementet, og invitert sentrale aktører innen norsk, økologisk produksjon, foredling, omsetning og forbruk til å sette sin signatur under intensjonsavtalen.
Det er hele 27 konsern, bedrifter, organisasjoner og foreninger som nå har forpliktet seg til konkrete grep for å bidra til at Norge når sitt mål om 10 prosent økologisk areal (og produksjon) innen 2032.
Det store antallet aktører lover godt. Det samme gjør sammensetningen av dem som nå har undertegnet på at de vil dra i samme setning og samarbeide om å løfte norsk økologisk matproduksjon.
Under møtet fikk hver part i intensjonsavtalen anledning til å fortelle hva de konkret har tenkt å bidra med – og hvordan de har tenkt å rapportere inn hva de har gjort.
«Intensjonsavtalen for å fremme økologisk mat og jordbruk», som den heter, er laget over omtrent samme lest som «Det store norske Grøntløftet».
Aktører fra hele verdikjeden kan slutte seg til avtalen med egne forpliktelser som skal bidra til at landet når sitt nasjonale mål. I dette tilfellet økomålet på 10 prosent i løpet av de neste sju år.
Det skal opprettes en egen nettside (akkurat som den til Grøntløftet) og gjennomføres to møter hvert år hvor status for øko-arbeidet og nye planer skal diskuteres.
Men det viktigste av alt: det skal ikke bare uttrykkes intensjoner, men foretas høyst konkrete ting som får fart i den økologiske matproduksjonen i Norge. Og salget, selvsagt.
Sikker på at de vil lykkes
Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtroen har stor tro på at forutsetningene er gode for å lykkes med det nasjonale øko-målet – særlig nå hvor departementet har fått svært mange (sentrale) aktører om bord.
– Øko er i vinden som aldri før. Forbrukerne er blitt mer opptatt av rene råvarer, kortreist norsk mat og mer miljø- og klimavennlige produksjonsmetoder, sa Sandtrøen til Økologisk24 etter at «signeringsferden» var unnagjort.
Det vil bidra til ytterligere produksjon og omsetning av lokal mat og drikke, er statsråden sikker på.
– Både konvensjonelt og økologisk, legger han raskt til, med et smil.
Han la til at regjeringen ønsker økt fokus på jord- og folkehelse og pekte på ekspertutvalgets arbeid med framtidens norske matsystemer. Det skal legge fram en offentlig utredning innen 1. november 2026.
Sandtrøen likte tilbakemeldingene han har fått fra aktørene og stemningen på signeringsmøtet.
– Det viste en vilje til å lykkes, poengterte han overfor Økologisk24.
Nylige artikler
Forplikter seg til å fremme norsk økologisk mat
Trønderske matprodusenter byr på alt som hører julen til
Matvalget vant anbudsrunde
Bli kjent med Matvalgets nye leder
Når kommuneøkonomien går utover barns tilbud
Mest leste artikler
Gjett hva som gjør at forbrukere oppfatter mat som bærekraftig
Flere nordmenn sier at de ønsker å kjøpe (mer) økologisk mat
«Erkenorske» grønnsaker inneholder lave nivåer av uønskede stoffer
Når kommuneøkonomien går utover barns tilbud
Altfor mange små matprodusenter har ikke skriftlige avtaler med dagligvaren eller grossist