Første skritt til en intensjonsavtale med håndfaste øko-tiltak

Nylig inviterte landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) aktører fra verdikjeden for økologisk mat – for å høre hva de kan tenke seg å bidra med for å nå målet om 10 prosent økologisk jordbruksareal, og økt omsetning av økologisk mat og drikke innen 2032. 

11. april presenterte Sandtrøen den etterlengtede reviderte nasjonale strategien «Fra økologisk jord til middagsbord» på Bygdø Kongsgård  hovedstadens største produsent av økologisk melk. 

I den lister regjeringen opp ti punkter som skal bidra til å nå de nye målet for økologisk jordbruk i Norge, blant annet tiltaksplaner for økt produksjon og omsetning av økologisk frukt og grønt, økologisk korn og økologisk melk.

Noe av dette ble påbegynt under årets jordbruksoppgjør.

• LES OGSÅ: Her er ti-punkt-listen som skal hjelpe norsk økologisk matproduksjon fram

Punkt to på den nevnte ti-punkt-listen handler om å styrke Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk – og å inngå en intensjonsavtale. 

Og det er derfor landbruks- og matminister inviterte til «kick-off» for det videre arbeidet, for å finne ut hva verdikjeden har av ideer, ønsker og behov for å nå økomålet om 10 prosent innen 2032.

Ressursgruppen ble etablert i 2018 for å skape bedre samordning mellom aktørene i verdikjeden for økologisk mat (se faktaboks til høyre). Den består av sentrale aktører innen økologisk produksjon, foredling, omsetning og forbruk som diskuterer felles utfordringer og muligheter.

Trenger grep fra hele øko-kjeden

I den reviderte øko-strategien peker regjeringen på at det er mange utfordringer i verdikjeden for økologisk mat, blant annet på grunn av lave produksjonsvolumer og spredt produksjon. 

«Utfordringene kan ikke løses av offentlige tiltak alene, men krever dialog og samarbeid på tvers av verdikjeden», framhever regjeringen i øko-strategien. Og gjør det samtidig klart at den nasjonale ressursgruppen for økologisk jordbruk skal få en mer sentral rolle med et langt tydeligere mandat enn den hadde fått i den forrige øko-strategien.

Fram til nå har den fungert som en arena for å utveksle kunnskap og erfaringer, uten at det har ført til felles initiativ og grep som løfter økologisk, norsk matproduksjon.

Samtidig inviterte Landbruks- og matdepartementet medlemmene av den nasjonale øko-ressursgruppen til å inngå en bindende intensjonsavtale. 

I den skal aktører fra hele verdikjeden kunne «formulere egne ambisjoner og forpliktelser som bidrag  til å nå målet om 10 prosent økologisk jordbruksareal og økt omsetning av økologisk mat og drikke innen 2032», slik det heter under punkt to i den reviderte, nasjonale strategien. 

Poenget i denne sammenheng er ikke bare å formulere egne ambisjoner og forpliktelser, men å la konkrete øko-grep følge slik at det norske øko-målet kan nås om sju år.

Regjeringen mener at det kan være klokt å hente inspirasjon fra Grøntløftet, et samarbeid i den norske grøntnæringen som ble inngått i 2020, altså for fem år siden. 

Initiativet til Grøntløftet ble tatt med rapporten «Grøntsektoren mot 2035». I den er det formulert en ambisjon om å nå en andel på norsk grønt på 60 prosent innen 2035. Den ligger nå på rundt 40 prosent.  

Ifølge landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen var tilbakemeldingen fra de inviterte aktørene i verdikjeden at de har sans for en slik intensjonsavtale. Dermed er første skritt tatt, før Stortinget tar møtefri over sommeren, og før stortingsvalget 8. september avgjør hvem som kommer til å sitte i regjeringen til høsten.

– Det var gledelig å se et så stort engasjement for økologisk mat og jordbruk. Jeg gleder meg til det videre arbeidet, siteres Sandtrøen på departementets nettsider.

Det vil trolig fortsette til høsten. Hvordan den nevnte styrkingen av den nasjonale ressursgruppen for økologisk jordbruk skal se ut, gjenstår å se.

• LES OGSÅ: – Trang ramme rammer også økobonden