
Dette er regjeringens tilbud som skal løfte landets økologiske matproduksjon
Statens forhandlingsutvalg skriver i sitt tilbud til bondeorganisasjonene at regjeringen vil styrke satsingen på økologisk jordbruk. Hva denne styrkingen konkret skal innebære, kan du lese her.
I dag presenterte forhandlingsleder Viil Søyland statens tilbud til bøndene under årets jordbruksoppgjør. I den ligger også det som omtales som «styrket satsing på økologisk jordbruk», slik at det ferske nasjonale målet om 10 prosent økologisk areal i Norge innen 2032 kan nås.
Tilbudet skal dessuten følge opp den nylig oppdaterte strategien for økologisk jordbruk som har fått navnet «Fra økologisk jord til middagsbord», skriver staten i sitt tilbud til bondeorganisasjonene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Flere relaterte artikler
-
Staten sier nei til Bondens marked
-
Stort gap mellom bøndenes krav og statens tilbud
-
Staten mener at bøndenes krav er høyt
-
Norsk Gardsost ber om penger til ystefaglig rådgiver
-
Økologisk grøntproduksjon i ferd med å bli borte – trenger strakstiltak
-
Foreslår å øke bevilgningen til Stiftelsen Norsk Mat
-
Savner «saftige gulrøtter» til produsenter som vil drive økologisk
-
Vil ikke lenger bruke penger på norsk deltakelse i Grüne Woche
-
Krever 15 prosent norske økologiske landbruksvarer i offentlige innkjøp
Og slik ser tilbudet ut som skal løfte den økologiske matproduksjonen i Norge fram mot 2032:
- Øke arealtilskuddene til produksjon av økologisk frukt, bær og grønnsaker.
- Øke de ekstra arealtilskuddene til økologisk matproduksjon.
- Øke pristilskudd for økologisk melk med 10 øre per liter til 60 øre per liter for 2026.
- Øke prisnedskrivingstilskuddet for økologisk korn med 50 øre per kilo til 2,98 kroner per kilo.
- Sette av 2 millioner kroner til Landbrukets Økoløft over Landbrukets utviklingsfond (LUF) i 2026.
- Videreføre bevilgningen til ordningen Utviklingstiltak innen økologisk landbruk med 15 millioner kroner for 2026.
- Gi kompetansenettverkene for lokalmat større ansvar innenfor økologisk lokalmatproduksjon.
- Prioritere økologiske utviklingsprosjekter over ordningene «Nasjonale tilretteleggingsmidler» og «Klima- og miljøprogrammet».
- Evaluere Stiftelsen Norsk Mats arbeid med forbrukerrettet informasjon om økologisk mat og økologiske produkter.
Bondeorganisasjonenes krav var på 3,5 millioner kroner hvert år i en tre-års-periode.
Når det gjelder økologisk frukt, bær og grønt skriver statens forhandlingsutvalg at det er behov for å øke innsatsen med forbrukerrettet informasjon, fordi en sentral utfordring i denne kategorien er knyttet til markedet.
Og foreslår at Stiftelsen Norsk Mat skal vektlegge norske økologiske grøntprodukter mer i sitt informasjonsarbeid mot forbrukerne i tiden framover.
Mulighetene for å koble innsatsen opp mot «Grøntløftet» skal vurderes, poengterer statens forhandlingsutvalg.
Det er Stiftelsen Norsk Mat som holder i Grøntløftet, sammen med Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).
Grøntløftet er et prosjekt som strekker seg over tre år. Det har som mål å øke etterspørselen etter norsk frukt og grønt slik at det totale forbruket øker med 75 prosent, og norskandelen med 50 prosent innen 2035.
Økologisk grønt er del av denne satsingen, skriver statens forhandlingsutvalg.