– Trang ramme rammer også økobonden

Det er ikke lenge siden Stortinget vedtok at landet skal satse mer på økologisk jordbruk. 10 prosent av Norges totale jordbruksareal skal være økologisk drevet innen 2032, og nesten alle partier stilte seg bak den nye øko-satsingen. 

I forrige måned fulgte landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) opp ved å presentere en ny versjon av den nasjonale strategien for økologisk jordbruk. 

Navnet: «Fra økologisk mat til middagsbord».

Ba om tre ganger 3,5 millioner 

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslo i sine krav til årets jordbruksforhandlinger å gi Landbrukets Økoløft litt sterkere økonomiske muskler enn prosjektet har i dag. Og ba om en økning fra dagens 2,1 millioner til 3,5 millioner kroner hvert år for en periode på tre år.

Formålet med prosjektet Landbrukets Økoløft å bidra til økt produksjon, omsetning og forbruk av norsk økologisk mat.

I gårsdagens tilbud til bondeorganisasjonene skriver statens forhandlingsutvalg riktignok at «Landbrukets Økoløft er et viktig rekrutterings- og mobiliseringstiltak der hele næringa jobber sammen», men det ble ikke mer penger av den grunn.

Med mindre forhandlingene mellom jordbrukspartene ender med en større økonomisk ramme.

– Ramma er svært liten. Det rammer også økobonden, frykter Elin Rømo Grande, prosjektleder i Landbrukets Økoløft.   

– Det er lite penger å bruke for å øke landets selvforsyning og løfte økologisk mot det nye, nasjonale 10-prosent-målet, på generell basis, påpeker hun.

Hun understreker overfor Økologisk24 at hun er glad for at øremerkede midler til Landbrukets Økoløft ligger både i kravet fra bondeorganisasjonene og i tilbudet fra staten, men utviklingen går i feil retning.

– Det er vanskelig å gire opp arbeidet med en så lav sum. I tidligere år, og før det nylig vedtatte satsingen på økologisk, har vi hatt bevilgninger på vel 3,5 millioner i året. I 2025 fikk vi et lavere beløp, som det kan se ut som om Staten har tatt utgangspunkt, sier en forsiktig prosjektleder.

Rømo Grande viser til at koordineringen av aktørene, som er med i prosjektet Landbrukets Økoløft, er svært viktig for å samordne innsatsen på økologisk produksjon mot det nye nasjonale målet om 10 prosent.

Bekymret for økologisk grønt

Landbrukets Økoløft er særlig bekymret for den økologiske grøntnæringen. 

– Det er bra med økte arealtilskudd, men for å videreføre og styrke miljøet med volumprodusenter og kompetansen innen økologisk grønt, trengs et nytt pristilskudd, understreker Elin Rømo Grande. 

– Dette er det økomiljøet på grønt selv som har løftet, og som står i jordbrukets krav til staten. Så gjenstår det å se hva som kommer ut av forhandlingene, sier hun.

• LES OGSÅ: Det store norske Grøntløftet skal få oss til å spise mer frukt og grønt

– Samtidig er det et stort behov for å løfte økologisk grønt ut i markedet, minner Rømo Grande om. 

– Det at det står at Det store norske Grøntløftet også skal løfte økologiske landbruksvarer, er nytt – og svært gledelig. Vi ser fram til å se økologisk i vårens og høstens Grøntløft-kampanjer, sier prosjektlederen i Landbrukets Økoløft. 

Siden oktober i fjor er Landbrukets Økoløft del av Grøntløftet.