Frukt og grønt står for en fjerdedel av matsvinnet i husholdningene

Det går det definitivt an å gjøre noe med, mener Opplysningskontoret for frukt og grønt og forklarer hva som bør kastes – og hva som kan reddes.

– Det er både unødvendig og trist at så mye god frukt og grønt går til spille. Mange små grep i hverdagen kan gjøre en stor forskjell, mener Iselin Sagen, ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).

Frukt og grønnsaker står for omtrent en fjerdedel av matsvinnet i norske husholdninger. Samlet utgjør dette over 50.000 tonn spiselig frukt og grønt som kastes årlig – nok til å fylle flere tusen lastebiler.

Opplysningene er hentet fra rapporten «Matsvinn i norske husholdninger» som Norsk institutt for bærekraftsforskning (Norsus) laget i fjor. 

Den inneholder oppdaterte tall over hvor mye mat norske husholdninger faktisk kaster hvert år – og forbrukerundersøkelser med anbefalinger om hva som må til for å få bukt med det (fortsatt) store problemet.

Ifølge plukkanalyser og anslag basert på dem, kastet Kari og Ola hele 35 kilo mat i gjennomsnitt i 2023. Norske husholdninger samlet kastet 193.200 tonn spiselig mat det året.

Tallet er ubehagelig høyt, men matsvinnet i norske husholdninger har faktisk gått ned med 18 prosent i perioden 2016 til 2023. Mesteparten av reduksjonen er oppnådd de fire siste årene – det vil si mellom 2020 og 2023 hvor nedgangen var på 12 prosent. 

«Men det er fremdeles et stykke igjen til 50 prosent reduksjon innen 2030, som er hovedmålet i «Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn». Det er likevel positivt at utviklingen peker i riktig retning», skriver Norsus i 2024-rapporten.

• LES OGSÅ: De som spiser minst frukt og grønt, mener at de spiser nok av det

Et viktig aspekt i dette arbeidet er at det i utgangspunktet spises for lite frukt og grønt i Norge. Det er derfor «Det store norske Grøntløftet» ble etablert, for å få opp forbruket av den sunne maten, i tråd med kostholdsanbefalingene fra helsemyndighetene.

Et legitimt spørsmål per i dag er altså om ikke store deler av den tilsiktede konsumøkningen av frukt og grønt vil ende opp i søppelbøtta, og at den ønskede helseeffekten ender opp samme sted. Så utfordringene er mange.

KuttMatsvinn-konferanse

Forresten: til uka inviterer Matvett til KuttMatsvinn-konferanse hvor det skal deles siste nytt om det det pågående arbeidet mot matsvinn, og kåres Årets Matvett-bedrift for første gang.

Matvett er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn.

Formiddagskonferansen finner sted tirsdag 18. november i Næringslivets Hus (NHO). Programmet finner du her. 

Den foregår kun fysisk. Det er fortsatt mulig å melde seg på. 

Men tilbake til Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).

– Vi kjøper ofte mer mat enn vi rekker å bruke, eller vi oppbevarer feil. Små vaner, som å sette eplene kaldt eller bruke modne bananer i smoothie, kan spare både mat og penger, mener Sagen.

Så hva gjør du når du oppdager flekker og misfarging på grønnsaker og frukt som er blitt liggende litt vel lenge? Er det noe som fortsatt kan reddes fra søppelbøtta?

Ernæringsrådgiveren vet råd: 

• Hard frukt og grønt som for eksempel gulrot og kålrot kan ofte reddes ved å skjære bort det dårlige med god margin.
• Myk frukt og grønt med mugg eller råte bør kastes. 

Muggsopp og eventuelle muggsoppgifter sprer seg raskt i myke matvarer som tomater, agurker og bær. Er «naboene» til det mugne bæret eller tomaten begynt å bli slappe og udelikate? 

– Kast dem også – og spis resten. Fjern det som er dårlig med det samme, og bytt emballasje, anbefaler rådgiveren.

• Dårlige poteter? Små spirer kan enkelt fjernes – da er poteten helt trygg å spise. Har poteten mange eller lange spirer, bør den kastes. Grønne poteter, derimot, skal alltid kastes, understreker Iselin Sagen. 

– Det hjelper ikke å skrelle bort det grønne. Grønnfargen er en indikasjon på at potetene er blitt utsatt for for mye lys, som kan resultere i at det dannes helseskadelige stoffer. 

•  Har brokkolien blitt litt gul? Det skyldes at klorofyllet brytes ned, og det er helt ufarlig. Skjær bort det gule, og bruk resten. 

• Mørke prikker på blomkålen? Små, mørke prikker på blomkålen er ikke farlig. Skjær bort flekkene, så er resten like fin å bruke. 

• Slappe og myke frukt og grønnsaker? Helt ufarlig. Spis med det samme eller bruk i smoothie, suppe, gryter, bakst og mer. 

– Frukt og grønt er ferskvare, og smaker aller best når det spises i tide. Få oversikt i kjøleskapet. Planlegg ut fra det du allerede har, så blir det lettere å bruke opp alt, råder Iselin Bogstrand Sagen.

– Når du vet hvordan ulike frukt og grønnsaker bør oppbevares, kaster du også mindre, sier hun. 

• Tips til oppbevaring av frukt og grønnsaker