Frykter at klimatiltakene vil få store konsekvenser for norsk jordbruk

Bondelaget skriver i en pressemelding at en ny gjennomgang av  «Klimatiltak i Norge 2026» viser at klimaomstillingen vil få direkte og omfattende konsekvenser for norsk jordbruk, arealbruk og matforsyning. 

– Vi skal øke matproduksjon og styrke beredskapen framover. Det er ikke i det hele tatt forenelig med Miljødirektoratets forslag, mener Bjørn Gimming, lederen av Norges Bondelag.

Miljødirektoratet peker i rapporten på endret kosthold, redusert matsvinn og bedre arealforvaltning som de mest effektive tiltakene for å redusere utslippene. 

«En slik omstilling utfordrer både økonomien og produksjonsgrunnlaget i store deler av landbruket», skriver Norges Bondelag i en pressemelding.

Rapporten legger til grunn at kostholdsendringer alene skal stå for majoriteten av utslippskuttene i jordbrukssektoren, poengterer Bondelaget. Tiltak som biogass, fangvekster, restaurering av organisk jord og klimavennlige driftsformer trekkes fram som viktige supplement. 

• LES OGSÅ: Jordbruket vil neppe greie å nå utslippsmålet sitt innen 2030

«Samtidig øker presset på matjord fra infrastruktur, energiutbygging og annen arealbruk, noe som gjør en mer målrettet arealpolitikk avgjørende viktig for å kunne sikre både naturhensyn og matberedskap», skriver Bondelaget videre.

– Miljødirektoratet legger her opp til at utslippene skal kuttes gjennom kraftig reduksjon i norsk matproduksjon. Det undergraver både mål om økt selvforsyning, og klimaarbeidet som allerede er satt i gang i landbruket, understreker Bjørn Gimming.

– Undervurderer effekten av klimatiltak

Bondelaget mener at rapporten undervurderer effekten av klimatiltak som allerede gjennomføres og planlegges i norsk landbruk. 

I stedet for å vise hvordan målrettede tiltak kan redusere utslippene fra dagens produksjon, tar rapporten utgangspunkt i redusert dyretall som hovedgrep, mener faglaget.

• LES OGSÅ: Skal gjøre Riksrevisjonens klimavurdering til skamme

– I stedet for å synliggjøre effekten av arbeidet vi gjør for å redusere utslipp per produsert enhet, peker Miljødirektoratet på nedskalering av norsk landbruk som et klimatiltak, kritiserer Bondelagets leder. 

– Direktoratet tar verken hensyn til målsettingen om å øke matproduksjon, eller hva forbrukerne faktisk etterspør. Det er en baklengs måte å møte framtida på som norsk landbruk ikke kan akseptere, mener Gimming.

Rapporten advarer videre mot at Norge kan bli mer avhengig av importert mat og biodrivstoff dersom hjemlig produksjon svekkes. 

Samtidig pekes det på muligheter for økt verdiskaping gjennom biogass, karbonbinding og mer arealeffektiv planteproduksjon.

– Skal Norge nå klimamålene uten å svekke matsikkerheten, krever det sterkere virkemiddelbruk, tydeligere politiske prioriteringer og langsiktige rammevilkår for landbruket, påpeker Bondelaget.

• LES OGSÅ: Klimagassutslippene fra jordbruket nesten uendret