Jordbruket vil neppe greie å nå utslippsmålet sitt innen 2030

Det skyldes først og fremst fordi målkonfliktene er store og klimaavtalen mellom staten og jordbruket urealistisk, er hovedkonklusjonen i rapporten som Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen la fram i dag.

Skal Norge nå målet landet har forpliktet seg til i Parisavtalen, er utslippskutt i alle sektorer en viktig del av løsningen. Også jordbruket.

– Ingenting tyder på at det er mulig for jordbruket å få til store utslippskutt innen 2030. Det har tatt lengre tid enn ventet å iverksette klimatiltak. Virkemidlene samsvarer ikke med det høye ambisjonsnivået, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

En egen klimaavtale mellom staten og jordbruket ble inngått i 2019. Avtalen ligger til grunn for klimaarbeidet i jordbrukssektoren, og setter et konkret og ambisiøst mål for utslippskutt.

Store målkonflikter

Undersøkelsen viser at målkonflikter i jordbrukspolitikken er en stor utfordring for klimaarbeidet.

Jordbruket skal omstille seg til mer klimavennlig produksjon, men også bidra til for eksempel matsikkerhet, beredskap og verdiskaping. Det gjenstår mye arbeid med å finne løsninger på hvordan disse målkonfliktene skal håndteres, understrekes det i rapporten.

– Styringen fra Landbruks- og matdepartementet bærer preg av mangel på en tydelig strategi og uklare ansvarsforhold. Det er ikke tilfredsstillende, sier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen mener at Landbruks- og matdepartementet bør få på plass en klimastrategi for jordbruket. En strategi som sier hvordan jordbruket skal nå klimamålene sine, på kort og på lang sikt, og hvilke veivalg som må tas.

En viktig del av klimaavtalen er målet om reduserte utslipp av klimagasser per produsert enhet.

Virkemidlene på gårdsnivå er likevel beskjedne og gir relativt lave utslippsreduksjoner, men det tilsier ikke at klimasatsingen har vært feil, understreker riksrevisoren.

• LES OGSÅ: Gjøres det nok for å få ned klimautslippene i jordbruket?

Satsingen er viktig for at jordbruket på lang sikt skal kunne bidra til et lavutslippssamfunn, poengterer han.

– For styringen opp mot klimamålene i 2030 er det viktig å ha realistiske forventninger til hvor store utslippskutt man kan oppnå på kort sikt. Det er et stort gap mellom avtalen sitt premiss om utslippsreduksjoner i jordbruket og de faglige beregnede anslagene for hva som er mulig, sier Schjøtt-Pedersen.

Det viktige matsvinnet

Den enkelte forbruker har også en rolle. Mindre matsvinn og et kosthold i tråd med kostrådene, vil indirekte bidra til å få ned utslippene i jordbruket.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at matsvinnet har gått noe ned de senere årene, men at det likevel gjenstår mye arbeid før målet om 50 prosent reduksjon innen 2030 kan bli nådd.

Tidligere denne uken vedtok Stortinget en ny matsvinnlov, men også her er det fortsatt stor uvisshet tilknyttet hvor store utslippskutt det er mulig å få til på kort sikt, mener Riksrevisjonen.

– I klimameldingen varsler regjeringen en mulig reforhandling av klimaavtalen med jordbruksorganisasjonene. Da må partene sette mer realistiske mål og ta reelle veivalg, slik at Landbruks- og matdepartementet faktisk kan styre etter dem, understreker Schjøtt-Pedersen.

• Rapporten er nå oversendt Stortinget for videre behandling. Dens vei gjennom nasjonalforsamlingen kan du følge her.

• Les mer om Riksrevisjonens konklusjoner.

• Her kan du lese hele rapporten.
• Og her finner du Bondelagets første reaksjon.