Klimagassutslippene fra jordbruket nesten uendret

Statistisk sentralbyrå (SSB) har sluppet oppdaterte tall over klimagassutslipp fra norsk jordbruk, og sammenlignet 2024-nivået med tallene fra året før, altså 2023, og dem fra 1990, altså for 35 år siden.

Opplysningene bygger på SSBs statistikk «Utslipp til luft». 

Med klimagassutslipp i norsk jordbrukssektor i denne sammenheng menes biologiske utslipp fra husdyr- og planteproduksjon. 

De fossile utslippene fra oppvarming (av driftsbygninger) og bruk av maskiner blir ikke «bokført» i jordbrukssektoren, men er tatt med i tallene om utslipp av karbondioksid, skriver SSB i en fagartikkel på nettstedet sitt.

De ferske utslippstallene bør sees i sammenheng med Riksrevisjonens rapport fra juni i år om reduksjon av klimagassutslipp fra jordbrukssektoren. I rapporten, som du kan lese her, konkluderes det i klare ordelag med at jordbruket neppe vil greie å nå sitt utslippsmål innen 2030. 

• LES OGSÅ: Jordbruket vil neppe greie å nå utslippsmålet sitt innen 2030

Det har tatt lengre tid enn ventet å iverksette klimatiltak. Virkemidlene samsvarer ikke med det høye ambisjonsnivået, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen da han presenterte rapporten i juni.

Han pekte først og fremst på at målkonfliktene er store og betegnet klimaavtalen mellom staten og jordbruket som urealistisk.

• Bjørn Gimming og Norges Bondelag er helt uenige i Riksrevisjonens vurderinger. Hva de mener om Riksrevisjonens «dom», kan du lese her.
  

Gjennom ulike internasjonale avtaler har Norge forpliktet seg til å nå bestemte utslippsmål i framtiden. Norge har blant annet meldt inn et forsterket klimamål under Paris-avtalen om å redusere utslippene med minst 55 prosent i 2030, sammenlignet med utslippsnivået i 1990.

Reduksjonen så langt, som 2024-tallene fra Statistisk sentralbyrå viser, er altså på rundt 10 prosent.

En avtale mellom jordbruksorganisasjonene og regjeringen fra 2019 gjelder reduksjon i klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra 2021 til 2030. For å overholde dette, lanserte næringen «Landbrukets klimaplan».

Målet i den er å kutte mellom 4 og 6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden 2021 til 2030.

Jordbruket er den største kilden til utslipp av metan, lystgass og ammoniakk i Norge. I 2024 kom henholdsvis 58 og 73 prosent av klimagassene metan og lystgass fra primærsektoren. 

Utslipp av ammoniakk kan ha «forsurende virkninger» gjennom ulike prosesser i både jord og vann. Ammoniakk er også en kilde til lystgass gjennom nedfall og avrenning, forklarer SSB.

I 2024 sto jordbruket for 95 prosent av ammoniakkutslippene, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå.

Metan den viktigste klimagassen i jordbruket

I 2024 sto metan fra fordøyelse hos husdyr (enterisk metan) for 51,4 prosent av de totale klimagassutslippene fra jordbrukssektoren. Drøvtyggere, som storfe, sau og geit, produserer mest metan, mens andre husdyr, som gris og fjørfe, produserer mindre mengder av den.

13,5 prosent av klimagassutslippene fra jordbruket skyldes bruk av mineralgjødsel. Tredje største utslippskilde er fjøs og lager, ifølge SSB.

Det samlede utslipp av enterisk metan var 8 prosent lavere i 2024 enn i 1990 – og 1 prosent lavere enn i 2023.

Forklaringen på nedgangen er færre storfe i perioden, opplyser tallknuserne.

Når det gjelder utslipp av lystgass fra jordbrukssektoren, så sto det for 73 prosent av de totale lystgassutslippene i Norge i 2024.

De viktigste kildene er spredning av gjødsel og dyrking av organisk jord (myr), framhever SSB.

For gjødsel kommer utslippene både fra spredning av mineralgjødsel, lagring og spredning av husdyrgjødsel og fra dyr på beite.

Andre kilder til lystgass er avlingsrester og ammoniakk som går over til lystgass gjennom nedfall og avrenning.

• LES OGSÅ: Evighetskjemikalie oppdaget i vannkilder som påvirkes av jordbruket

Jordbruket er også den største kilden til ammoniakk i Norge. Utslippene kommer i hovedsak fra husdyrgjødsel, og mineralgjødsel. Hele 91 prosent kom fra husdyrgjødsel. Det inkluderer spredning og beite.

Rundt 6 prosent kom fra bruk av mineralgjødsel, mens behandling av halm med ammoniakk og bruk av slam og organisk gjødsel utgjorde 3 prosent, skriver Statistisk sentralbyrå.

• Hvis du vil lese mer om klimagassutslippene i norsk jordbruk, så kan du gjøre det på denne siden hos Statistisk sentralbyrå.