Hva skal til for å få fart på markedet for økologisk grønt?

Det begynner å bli en god tradisjon hos Økologisk Innlandet med dagsseminarer i desember som byr på særdeles aktuelle temaer. 

Nemlig effekten som (norsk) økologisk landbruk har på klima og miljø, og hva som skal til for å få fart på markedet og økonomien for økologiske grøntprodusenter. 

Bakteppet er landets (relativt) ferske nasjonale mål om 10 prosent økologisk areal innen 2032. Og Innlandets mulige bidrag til å nå det.

Årets dagsseminar er den fjerde i rekken (se faktaboks til høyre) og avholdes fredag 5. desember på Norges Grønne Fagskole Vea på Moelv. 

Styreleder Maria Bjune sier til Økologisk24 at det allerede har vært godt med påmeldte, men at det fortsatt er plass til flere.

• Dagsordenen og info om påmelding finner du her.

Presenterer funn fra metastudie

Tematisk er dagsseminaret altså todelt:

• Den første skal bidra til en mer faktabasert og nyansert framstilling av miljø- og klimagevinstene som økologisk landbruk enn det som har vært framme i det offentlige ordskiftet i det siste. 
• Den andre delen belyser marked og økonomi for økologisk grøntproduksjon som har store og sammensatte utfordringer. Her skal det også presenteres noen forslag til løsninger. 
• LES OGSÅ: Økologisk grøntproduksjon i ferd med å bli borte – trenger strakstiltak

I mars i år ble metastudien «Benefits of organic agriculture for environment and animal welfare in temperate climates» presentert i tidsskriftet Organic Agriculture. 

21 forskere fra ti ulike universiteter i Europa har studert og sammenstilt hele 528 vitenskapelige artikler som er blitt publisert de siste 30 årene. De har dessuten sammenlignet økologisk og konvensjonelt landbruk etter 33 ulike parametre.

Sissel Hansen, som er seniorforsker ved Norsk institutt for økologisk landbruk (Norsøk), kommer til å legge fram hovedpunktene fra denne metastudien og sette den inn i norske forhold. Dessuten skal hun innlede til en samtale om hvordan agronomiske tiltak i produksjonen kan bidra til både god ressursutnyttelse og lav miljøbelastning.

• Her kan du få en liten smakebit av funnene.

Så var det den økologiske grøntproduksjonen i Norge.

Omsetningen av økologisk grønt øker. Det gjør også importen øker, mens norske produsenter sliter med å få omsatt sine produkter som økologisk. 

Dette bildet er tydelig både nasjonalt og regionalt, understreker Økologisk Innlandet. 

I forprosjektet, som Økologisk Innlandet gjennomførte vinteren 2024/2025, er omsetning og økonomi i grøntsektoren generelt blitt identifisert som det største hinderet for videre utvikling av økologisk landbruk. 

• En statusrapport fra forprosjektet finner du her.

Dagsseminaret på Moelv belyser derfor både problemer og mulige løsninger, lover arrangørene. 

Hva gjøres for å nå statens mål om 10 prosent økologisk areal innen 2032? Hva trengs for at norsk landbruk skal dekke etterspørselen etter økologisk mat, og hvor står Innlandet?

Dette er spørsmål som vil bli diskutert, og forhåpentligvis også besvart.

• LES OGSÅ: Hvordan nå 10 prosent økologisk produksjon i Norge innen 2032

Bonde Per Odd Gjestvang og Nico Kaldijk, markedsansvarlig i Gartnerhallen, skal blant annet snakke om grøntomsetningen gjennom grossist og dele sine erfaringer.

Lokal småskalaomsetning og behovet for økologisk mat i offentlige innkjøp står også på dagsordenen. 

Inspirasjonsbonde Helge Hvoslef fra Landbrukets Økoløft leverer økologiske grønnsaker til Ringsaker kommune. Han skal fortelle om sine erfaringer, mens Vidar Sveadalen, enhetsleder for matproduksjonen i samme kommune, skal komme med sitt syn, altså som offentlig innkjøper.

Turid Windjusveen Olsen, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Innlandet, drar etter det de litt lengre linjene, ser litt nærmere på regelverket og snakker om både utfordringene og mulighetene for økologisk i offentlige innkjøp.

• LES OGSÅ: Krever 15 prosent norske økologiske landbruksvarer i offentlige innkjøp