– Klimapolitikken i jordbruket
må gagne bøndene mer enn i dag

I dag la Riksrevisjonen fram sin evaluering av regjeringens klimaarbeid i jordbrukssektoren. Den viser at politikere må ta grep om jordbrukspolitikken, dersom vi skal ha en bærekraftig matproduksjon i Norge.

Arbeidet til Riksrevisjonen tok utgangspunkt i intensjonsavtalen mellom jordbruksorganisasjonene og regjeringen.

Rundt 10 prosent av utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor i Norge kommer fra jordbruket.

«Ikke tilfredsstillende», er Riksrevisjonens vurdering av regjeringens klimaarbeid i jordbruket.

Styringen fra Landbruks- og matdepartementet bærer preg av mangelen på en tydelig strategi, uklare ansvarsforhold og lite sammenheng mellom mål og tiltak, mener Riksrevisjonen.

• LES OGSÅ: Jordbruket vil neppe greie å nå utslippsmålet sitt innen 2030

Framtiden i våre hender mener at evalueringen viser alvorlige mangler i norsk jordbrukspolitikk.

– Gårder blir lagt ned, og bondens snittalder øker på grunn av dagens jordbrukspolitikk. Den får store følger for selvforsyning og matsikkerhet i Norge, synes Ingrid Næss-Holm, konstituert leder i Framtiden i våre hender.

– Klimapolitikken i jordbruket må gagne bøndene mer enn det gjør i dag. Vi mener en grønn matomstilling i jordbruket kan gjøre det mer lønnsomt å være bonde i framtiden, understreker Næss-Holm.

Mye mer grønt, takk!

Framtiden i våre hender mener at det er mulig å doble grøntproduksjonen i landet.

– For å få til det, må vi legge om til mer grøntproduksjon, øke etterspørselen etter frukt og grønt og bedre markedstilgangen for grønnsaksbønder, sier Næss-Holm.

– Vi trenger en planteplan, en pakke med tiltak som kan vise oss hvordan vi kan nå målet om dobling av grøntproduksjonen.

I dag importerer Norge 60 prosent av frukt og grønt, mens landet er så godt som selvforsynt på kjøtt, melk og egg. 

Selvforsyningsgraden i Norge er på 40 prosent.

Metanhemmere  – bra eller ikke?

Regjeringens største klimasatsing i jordbruket er utprøving av metanhemmere i dyrefôr. Tiltaket er både usikkert og upopulært blant bønder. 

Riksrevisjonen understreker at satsingen på metanhemmere ikke har gitt effekten man håpet på.

– Metanhemmere har liten effekt, sammenlignet med å spise og produsere mindre kjøtt. Dessuten vil bruken gjøre det vanskeligere å sende dyrene på beite og utnytte utmarksressursene slik at det er mulig å produsere mat på lokale ressurser, sier Næss-Holm.

Miljødirektoratet har utredet tiltak og funnet ut at det mest effektive tiltaket vil være å få nordmenn til å spise mindre kjøtt og mer fra planteriket, i tråd med de nye kostrådene, framhever Framtiden i våre hender i en pressemelding.

Riksrevisjonen anfører også at arbeidet med matsvinnlov har gått for tregt, og vil ikke gi tilfredsstillende utslippskutt innen 2030. 

Matsvinnloven er vedtatt, men forskriften er først ventet i 2026 eller 2027. Riksrevisjonen etterlyser derfor en handlingsplan for ytterligere tiltak for å redusere matsvinnet i Norge, skriver Framtiden i våre hender videre.

– Klimaendringene rammer bøndene og matproduksjonen først, og vil bidra til at det blir vanskelig både å produsere mat og være bonde i framtiden, sier Ingrid Næss-Holm.

• LES OGSÅ: Vil gjøre Riksrevisjonens klimavurdering til skamme