Kun 7 prosent av kommunene prioriterer innkjøp av mat for å nå klimamål

Nesten halvparten av norske kommuner og fylkeskommuner bruker nå offentlige anskaffelser aktivt for å nå klima- og miljømål.

Det viser en ny undersøkelse som Respons Analyse nylig har gjennomført for Miljømerking Norge. 100 innkjøpsansvarlige i kommuner og fylkeskommuner deltok.

Det er stiftelsen som blant annet forvalter Svanemerket  – det offisielle miljømerket i Norden, opprettet av myndighetene for å gi forbrukere og innkjøpere troverdig miljøinformasjon.

I 2022 svarte kun 28 prosent av kommunene at de brukte innkjøp som verktøy i klimaarbeidet. I 2025 har andelen økt til 45 prosent.

Trenden er tydeligst i de største kommunene, der flere enn syv av ti innkjøpere oppgir at de bruker anskaffelser i «stor» eller «svært stor» grad for å nå klima- og miljømål. 

Til sammenligning svarer bare tre av ti småkommuner det samme, skriver Miljømerking Norge i en pressemelding.

Formålet med denne undersøkelsen er å skaffe innsikt i hvordan Kommune-Norge jobber med miljø- og klimamål, og miljøkrav i innkjøpsprosesser. 

Årets undersøkelse er en oppfølging av tilsvarende undersøkelser fra 2022 og 2024. Store kommuner er definert som dem med 50.000 og flere innbyggere, mellomstore mellom 10.000 og 49.999 innbyggere, mens små kommuner har under 10.000 innbyggere.

• LES OGSÅ: Slik kan offentlige innkjøpere benytte seg av lokale produsenter av mat og drikke

Av de kommunene som bruker anskaffelser til å nå klimamål, er det flest som trekker fram bygg og anlegg som et prioritert område. 

«Det er viktig, ettersom sektoren står for 16 prosent av Norges totale klimagassutslipp», understreker Miljømerking Norge i pressemeldingen. 

Samtidig har omtrent halvparten av kommunene ennå ikke definert prioriterte anskaffelsesområder.

Økologisk24 spurte om undersøkelsen inneholder tall for kommunalt innkjøp av (økologisk) mat, og fikk til svar at Miljømerking Norge ikke har stilt spørsmål som gikk spesifikt på det.

– Det vi derimot har av tall, relatert til dette, er følgende: Av kommunene som har satt miljø- og klimamål for sine anskaffelser, så har 7 prosent mat og drikke som et prioritert anskaffelsesområde for å nå dem, opplyste pressesjef Nina Margareta Høie.

Det er første gang at Miljømerking Norge stilte spørsmål om kommunalt innkjøp av mat i sin undersøkelse, forteller hun.

Mangler kompetanse og oversikt

Mange kommuner sliter fortsatt med å stille gode klima- og miljøkrav i anbud. Nær halvparten oppgir manglende kompetanse som den største barrieren. 

Deretter følger mangel på oversikt over hva markedet kan levere.

Mens tidligere undersøkelser har vist små forskjeller mellom kommunene i spørsmål om de opplever det som utfordrende å stille miljøkrav, peker årets tall på at særlig de mellomstore kommunene synes dette er krevende, framhever Miljømerking Norge. 

Usikkerhet rundt hvordan miljøkrav skal evalueres, har også økt fra i fjor.

– Det er urealistisk at alle kommuner bygger spesialkompetanse på absolutt alle innkjøp som skal gjøres, fra bygg og arbeidstøy til vaskeritjenester og kantiner, mener Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Miljømerking Norge.

– Men vi må øke kunnskapen om og bruken av effektiviserende verktøy, og legge til rette for samarbeid på tvers av kommunegrenser. Da får vi mer ut av hver offentlig krone og skaper samtidig et større og mer forutsigbart marked for næringslivet, poengterer Lund.

• LES OGSÅ: – Vil ikke lykkes med øko-strategien uten forpliktende offentlige matinnkjøp