Ferske tall fra årsskiftet
Lite kjøtt på lager – kan øke behovet for større import
Mens 2025 startet med den tredje største mengden kjøtt på reguleringslager på 25 år, er situasjonen motsatt i år. Lagrene av storfe- og svinekjøtt er tømt.
Det kan føre til nedsatt toll og mer import hvis norsk produksjon ikke dekker etterspørselen, skriver Nationen.
Bare to ganger siden år 2000 har det vært mer kjøtt på reguleringslager enn det var ved starten av 2025. Nå er situasjonen fullstendig motsatt, ifølge tall fra Norsk egg- og kjøttvare (NOEK).
Det er de som har ansvaret for å regulere markedet.
Ved inngangen til 2026 var det totalt 916 tonn kjøtt på reguleringslager, en nedgang fra over 7.500 tonn året før.
Nedgangen skyldes først og fremst at lagrene av storfe og svin er tømt.
Tomme lager kan føre til nedsatt toll og mer import om produksjonen ikke dekker etterspørselen.
– Bedre balanse i markedet er positivt, mener Ole Nikolai Skulberg, assisterende direktør i NOEK.
Han forteller til avisen at mindre kjøtt på reguleringslager fører til lavere kostnader og ofte lavere omsetningsavgift for bønder, i tillegg til at god markedsbalanse gir rom for å øke prisene.
Lagre over hele landet
Ifølge Matprat er det reguleringslager i alle landsdeler. Målet er å sikre tilgjengelige norske kjøttråvarer i de mengdene som trengs gjennom hele året.
Temperaturen på lagrene er minus 30 grader, altså en del lavere enn i vanlige hjemmefrysere. På reguleringslager har for eksempel lam og sau en best før-holdbarhet på 18 måneder.
- LES OGSÅ: Bondens selskap på bedringens vei
Nylige artikler
Åpent møte om EUs nye regler for genredigerte planter
Hva er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket – og hvordan kan vi bruke det?
Inneholder plantevernmidler over tillatte grenseverdier
Små skritt, stor endring: Slik øker Trondheim forbruket av lokal mat
Begrensede muligheter for salg av karbonkreditter for norske bønder
Mest leste artikler
Inneholder plantevernmidler over tillatte grenseverdier
Åpent møte om EUs nye regler for genredigerte planter
Hva er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket – og hvordan kan vi bruke det?
Konkurranseforholdene i matvarekjeden – sett fra statens ståsted
Offentlig kontroll av norsk økologisk produksjon ikke god nok