Glimt fra frokostbordet til Nermo Hotell på Øyer. Der i gården benytter de seg av stuttreiste råvarer slik de reklamerer for på sin nettside. Hoteller er langt flinkere til å bruke økologisk mat og drikke enn det offentlige.

Rapport fra Landbruksdirektoratet

Nedgang i salg av økologisk mat til offentlige storhusholdninger

Grossistenes salg av økologisk mat og drikke til offentlige storhusholdninger falt med 10 prosent fra 2024 til 2025, mens det til private storhusholdninger økte med 15 prosent.

Publisert Sist oppdatert
Inspirasjonsbonde Kjersti Rinde Omsted og Matvalgets leder Leif Magne Grastveit demonstrerer hvordan et bærekraftig måltid på norske ressurser kan lages.
Inspirasjonsbonde Kjersti Rinde Omsted og Matvalgets leder Leif Magne Grastveit demonstrerer hvordan et bærekraftig måltid på norske ressurser kan lages.

Først en begrepsforklaring: Med offentlige storhusholdninger menes kjøkken og kantiner på sykehus, sykehjem, skoler og i offentlig forvaltning. Med private storhusholdninger menes for eksempel hoteller, restauranter og cafeer.

Landbruksdirektoratet holdt i dag, torsdag, et seminar om norsk økologisk jordbruksproduksjon slik det pleier å gjøre hver vår. Da ble den nye rapporten «Produksjon av økologiske jordbruksvarer» med tall for 2025 diskutert litt mer inngående.

Økologisk24 har de siste dagene allerede presentert flere funn, blant annet om den totale dagligvareomsetningen for økologiske varer og salgsutviklingen for meieriprodukter i det samme markedet.

Men rapporten inneholder langt flere godbiter. Heldigvis. Og til dels svært overraskende funn. Ett av dem er grossistsalget til markedet for storhusholdninger.

Det er absolutt hyggelig lesning at omsetningen av økologisk mat og drikke har økt jevnt og trutt, totalt sett.

Her er en liten oversikt over de tre siste årene:

  • 2023 – 292 millioner kroner

  • 2024 – 314 millioner kroner

  • 2025 – 345 millioner kroner

Det betyr en vekst i omsetning på 10,3 prosent fra 2024 til 2025. Siden 2023 har dermed totalsalget til storhusholdningene (altså private og offentlige) økt med over 50 millioner kroner.  

Det var flere som ikke kunne levere tall fordelt på norsk og import.

Fra Landbruksdirektoratets rapport

I denne sammenheng er det viktig å huske at dette er omsetningstall, ikke volumtall. Det betyr at prisøkningen kan spille en stor rolle og bør tas med i betraktningen når salgsstatistikken studeres. 

Det totale grossistsalget til landets storhusholdninger utgjorde altså 345 millioner kroner i fjor.

Hele 288 millioner kommer fra private storhusholdninger, mens spake 57 millioner omsettes i de offentlige storhusholdningene, altså sykehus, sykehjem, skoler og så videre. 

Det private husholdningsmarkedet er altså vesentlig større enn det offentlige, også for økologisk mat og drikke. 

Landbruksdirektoratet har samlet inn opplysninger om grossistsalg av økologisk mat til storhusholdningsmarkedet siden 2009. De siste årene har Asko, Bama, Eugen, Norganic, Servicegrossistene, Solberg Hansen og Tine bidratt med tall.

Til årets rapport ble aktørene bedt om å fordele omsetningen på offentlige og private storhusholdninger, samt på norske og importerte varer for 2024 og 2025, skriver direktoratet i rapporten.

Det var flere som ikke kunne levere tall fordelt på norsk og import, men aktørene har greid å levere omsetningstall fordelt på offentlig og private storhusholdninger for de to siste årene, påpekes det. 

Samtlige aktører rapporterte imidlertid at de hadde en betydelig høyere andel av sin omsetning til private kunder enn til det offentlige.

«Dette er naturlig fordi det private storhusholdningsmarkedet med hoteller og restauranter er vesentlig større enn det offentlige institusjonsmarkedet», forklarer direktoratet i rapporten.

Det kan være greit å vite at samtlige varekategorier har mange ganger så stor omsetning gjennom de private storhusholdninger, bortsett fra kategorien egg der forskjellen kun er på 71 prosent, ifølge 2025-rapport om økologiske jordbruksvarer i Norge.

Den største enkeltkategorien, målt i verdi, er meierivarer med et grossistsalg til storhusholdninger på rundt 114 millioner kroner i 2025 (både private og offentlige). Det var en økning fra 108 millioner kroner fra 2024 og betød en vekst på 4,9 prosent.

Til sammenligning ble det solgt frukt og grønt for 20 millioner kroner i både 2024 og 2025.

Bortsett fra meierivarer, er det kategorier med lang holdbarhet som er størst i det norske storhusholdningsmarkedet.

«Dette står i kontrast til dagligvaremarkedet, der ferskvarekategoriene er de desidert største økologiske kategoriene», påpeker Landbruksdirektoratet i sin nye øko-rapport.

Interessant detalj (også) i denne sammenheng: Ferskvarekategoriene frukt og grønt, kjøtt og bakervarer har særlig lav omsetning gjennom det offentlige, påpeker Landbruksdirektoratet.

Og det i en tid hvor kortreist mat og større bruk av lokalmat er satt på dagsordenen, og hvor det finnes mange aktører som jobber for nettopp det.

Privat = fem ganger offentlig

Så var det dette med tankevekkende funn i Landbruksdirektoratets definitivt leseverdige og informative rapport(er).

Mens omsetningen til private storhusholdninger økte med pene 15 prosent fra 2024 til 2025, noe som tilsvarer 38,4 millioner kroner, så falt den innrapporterte omsetningen til offentlige storhusholdninger med 10 prosent. I kroner og øre var det snakk om rundt 6 millioner kroner.

Landbruksdirektoratet forklarer det meste av salgsnedgangen til de offentlige storhusholdningene med lavere omsetning av økologiske meieriprodukter. Det igjen skal skyldes at «en variant av en norsk økologisk ost ble tatt ut av produksjon» slik det er formulert i rapporten.

Men uansett hvor liten årsaken måtte være: utviklingen er den at salget til private storhusholdninger har økt med 15 prosent, mens den til offentlige har gått ned med 10 fra 2024 til 2025.

Det er nettopp offentlige innkjøp av økologisk mat og drikke som er blitt nevnt om og om igjen i mange sammenhenger, og av mange produsenter – både før og siden Stortinget vedtok et nytt nasjonalt mål om økologisk jordbruksareal på 10 prosent i april 2025.

Det skal være nådd innen 2032, om snaue seks år.

Bakgrunnen for det sterke ønsket om langt mer offentlige innkjøp av økologisk mat og drikke enn i dag er at det (selvfølgelig) må skapes et økologisk marked hvis dette målet skal nås.

Og for at flere bønder vurderer økologisk produksjon, må en viss omsetning kunne «garanteres» for å redusere investeringsrisikoen.

På samme seminar ble det også opplyst om at det økologiske produksjonsarealet i Norge faktisk har falt – fra 4,6 til 4,5 prosent av totalen.

Powered by Labrador CMS