Reserven av dyrkbar jord
er mindre enn vi har trodd

Bare 3,7 prosent av Norges landareal er jordbruksareal. Det inkluderer alt fra fulldyrket jord til innmarksbeite.

Begrepene jordbruksareal og dyrket jord betyr det samme. Dyrkbar jord, derimot, er jord som ikke er dyrket opp ennå. Det kan være skog eller annen utmark som det er mulig å dyrke opp til fulldyrket jord i fremtiden, forklarer Norsk institutt for bioøkonomi.

Dagens kart over dyrket og dyrkbar jord ble laget på grunnlag av en landsdekkende feltkartleggelse mellom 1960 og 1990.

Oversikten over den dyrkede jorda i Norge er blitt oppdatert hvert år helt siden den gang, men rutinene for oppdatering av kartet «Dyrkbar jord» har ikke vært like gode, skriver Nibio på sine nettsider.

Nå har instituttet foretatt en grundig gjennomgang og tilpasset kartet bedre både gjeldende lovverk og andre kartlag.

Mye ikke aktuell for dyrking lenger

Kjetil Fadnes, senioringeniør i Nibio, har vært med på revideringen av Dyrkbare-jord-kartet.

– Endret lovgivning og praksis gjør at mye areal, som ble kartlagt som dyrkbar jord, ikke er aktuell for oppdyrking lengre. I det reviderte kartet har vi markert slike arealer slik at dette kommer tydelig fram, forteller han.

– Det gjelder først og fremst dyrkbar jord på myr. I 2019 ble nydyrking av myr forbudt. I tillegg har vi synliggjort om den dyrkbare jorden ligger i nasjonalparker, naturreservat eller ravineområde hvor det ikke uten videre er lov å nydyrke, forklarer Fadnes.

I det oppdaterte kartet vil disse arealene være samlet under begrepet «dyrkbar jord med særskilte betingelser».

– Den aktuelle reserven av kartlagt dyrkbar jord er dermed mindre enn vi har antatt, understreker senioringeniøren. 

Totalt ble det kartlagt rundt 12 millioner dekar som kunne dyrkes opp i framtiden. En tredjedel av den dyrkbare jorden ligger på myr. 

– Trekker vi ut myr, sammen med de andre områdene som er særskilt markert i det nye kartet, har vi tilbake nær åtte millioner dekar, påpeker han. 

– Til sammenligning har vi om lag ni millioner dekar som er dyrket opp per i dag, holder Fadnes fram.

Når man skal bedømme hvor mye dyrkbar jord som er tilgjengelig i Norge, må man også se på kvaliteten av jorda, minner han om. 

Over halvparten av de åtte millioner dekarene ligger nemlig i de kaldere klimasonene hvor det ikke kan dyrkes matkorn, og hvor avlingsmengden for gress er lavere på grunn av kort vekstsesong. 

Nydyrking kommer dessuten ofte i konflikt med andre interesser som skogbruk, naturvern og miljøvern, selv om områdene ikke er vernet. Nydyrking av skog vil for eksempel føre til stor økning i klimagassutslipp, framhever Kjetil Fadnes.

– Tidligere har det nok vært vanlig å tenke at man kan bygge ned matjord og heller dyrke opp igjen nye arealer andre steder. 

– Dyrkbar-jord-kartet viser at dette ikke er en god strategi for framtiden. Reserven vi har av jord som kan dyrkes opp, er begrenset, slår Fadnes fast.

• Her kan du lese mer om oppdateringen Nibio har foretatt.