Se hvem som kom til finalen
om Norges største lokalmatpris 

Bringebær dyppet i sjokolade, en tradisjonell og ren påleggsserie, meieriprodukter på Jerseymelk, alkoholfrie plommedrikker, flere meieriprodukter på geitemelk, og bærmottak for mer ville, norske bær. 

Blant Menys over 450 lokalmatprodusenter (se faktaboks) står nå disse seks finalister igjen i kampen om Norges største lokalmatpris: 

• Aron Mat
• Bringebærlandet
• Hol Ysteri
• Jerseymeieriet
• Røyland Gård
• Åkre Gård. 

Bli bedre kjent med finalistene, og se en nærmere presentasjon lenger nede i artikkelen.

Felles for dem er at de kombinerer unike norske råvarer og mattradisjoner med innovasjon og nytenkning, og på den måten bidrar til økt ressursutnyttelse og utvikling av nye norske matvarer av høy kvalitet, skriver Meny i en pressemelding.

Meny er Norges største supermarkedkjede og eies av Norgesgruppen. 

– Lokalmat er ikke en ubetydelig nisje, men en stadig mer sentral drivkraft i framtidens mat-Norge. Årets finalister imponerer med sine tydelige ambisjoner og sin evne til å treffe på nye kundebehov. Det til tross for at de er små aktører, framhever Meny-sjef Rannveig Krane.

Vil bidra til å nå lokalmat-målet 

Matvarekjeden ønsker å bidra til regjeringens mål om 25 milliarder kroner i omsetning på lokalmat innen 2035  – noe som betyr mer enn en dobling av dagens nivå. 

Meny har satset aktivt på lokalmat siden 2011 – for å bidra til flere unike norske produkter og et levende distrikt-Norge. Kjeden har delt ut stipendet siden 2015. 

I fjor vant Holli Mølle 300.000 kroner for sitt «redd matkorn-prosjekt». Hanasand Gartneri ble belønnet med 200.000 kroner for å utvikle en ny tomatserie av overskuddstomater, mens Gaardsbrenneriet fikk 100.000 kronerfor å utvikle alkoholfrie cocktails.

• Her kan du lese mer om tidligere vinnere.

Årets vinnere offentliggjøres under Matstreif i Oslo som går av stabelen 19. og 20. september.

Og dette er de seks finalistene: 

Aron Mat i Tromsø har lang erfaring med produksjon av tradisjonelle kjøttprodukter, som pinnekjøtt, fenalår, lammerull og sylte. Alt laget på «den gamle måten» med gode råvarer fra nær natur. Både pinnekjøttet og fenalåret har vunnet gullmedaljer i NM for kjøttprodukter. 

Prosjekt: Aron Mat ønsker å nå ut til flere kunder og få en bredere appell ved å orientere seg mer mot hverdagslig lokalmat, ikke bare tradisjonell festmat. Den grafiske profilen skal endres og nye ferdigmatprodukter og påleggsvarianter utvikles. Påleggsserien blir såkalt clean-label - uten hjelpestoffer, det vil si «skinke uten sminke» og «grå-gode»-produkter.

Bringebærlandet utenfor Drøbak i Akershus selger ferske bringebær og produserer bringebærvin og alkoholfri bringebærdrikk. 

Målet er foredle alle bær som ikke selges i sesong. De siste årene er det blitt lansert to innovasjoner: frysetørket bringebær og frosne bringebær trukket med sjokolade. Sistnevnte ble finalist i Det norske måltid som «Årets søtsak».

Prosjekt: De frosne bringebærene har truffet en smaksnerve i markedet for søtsaker, med stor etterspørsel i de Meny-butikkene der har vært inne i. Målet er å øke produksjonen til nasjonal distribusjon, noe som krever investering i utstyr, produksjon- og fryselager. 

Hol Ysteri i Hallingdal lager produkter av geitemelk mest faste oster, men også noe chevre, feta, yoghurt, rømme og smør, og nå test av konsummelk.

Ysteriet vil fremme stølsmelk fra geit fordi melken har unik smak, ikke trenger å homogeniseres, tåles bedre av melkeallergikere og bidrar til at stølstradisjonen ivaretas. 

Flere av ostene er prisbelønte, som Leirgrøv og Prosten. 

Prosjekt: Hol Ysteri vil øke kunnskapen om og salget av geiteprodukter, spesielt fra melk, for å styrke en tapende næring som er viktig for naturlandskapet og stølstradisjonen. 

Målet er å foredle all geitemelk i Hallingdal og på sikt etablere flere lokale meierier som produserer samme type ost under samme varemerke, som Grüyere, Parmigiano Reggiano og Stilton med flere.

Jerseymeieriet på Bryne er en av få meierier i Norge som selger produkter av ren Jerseymelk; melk, fløte, rømme, smør og yoghurt. Melken har henholdsvis 50 og 30 prosent høyere innhold av fett og proteiner enn annen kumelk, og består av A2A2-protein som mange med intoleranse opplever å tåle bedre. 

Jerseymeieriet er Norges første meieri med Dyrevernsmerke og har vunnet flere priser i Det Norske Måltid.

• LES OGSÅ: Jerseymeieriet på Bryne går nye veier med dyrevernmerket drikkemelk

Prosjekt: Jerseymeieriet opplever stor etterspørsel etter produktene. Målet er å drive ytterligere produktutvikling, men også å investere i utstyr som blant annet forlenger holdbarheten og sikrer kvaliteten slik at meieriet kan nå ut til flere kunder uten å gå på akkord med håndverket. 

Røyland Gård i Birknes kommune og Indre Agder lager syltetøy, geleer, drikke, sirup og fryste bær i spann – med ønske om å bruke uutnyttede ressurser og ville bær, hageepler og granskudd. Kvalitet og renhet er et stikkord med mål om å unngå konserveringsmidler og unaturlige tilsetningsstoffer. 

Røyland Gård har fått utmerkelser både som Årets lokalmatgründer og Årets lokalmatambassadør.

Prosjekt: Røyland Gård ønsker å opprette et sentralt bærmottak med optisk rensing, samt flere bærsentraler rundt om i landet. Dette for å få høyere og mer stabil råvaretilgang, utnytte ville bær og motivere til blåbærturer. 

I tillegg betyr det flere rene, norske bærprodukter på markedet, inkludert frosne blåbær-spann hvor Røyland Gård ikke klarer å dekke etterspørselen.

Åkre Gård i Hardanger produserer moster, sidere, «pommeau» og destillater, og har sammen med andre produsenter etablert Hardanger som senter for siderproduksjon i Norge. 

Råvarene kommer fra drift av tre gårdsbruk som dyrker eple, plomme, pære, morell, kirsebær, drue og kvede. Gården tester stadig ut nye sorter for å utvide smakene, og er alene i Norge på flere sorter. 

Åkre Gård har vunnet flere priser, blant annet for Edel Sider. 

Prosjekt: Trenden går mot drikke med lavere alkoholinnhold, og Åkre Gård ønsker å utvikle alkoholfrie plommemoster, enten som rene musserende eller med innslag av fermenteringsaroma. 

Produktene vil tilføre noe nytt i kategorien fruktdrikke, bidra til redusert matsvinn og øke verdiskapning for plommebønder. 

Bare i Hardanger kastes opp mot 200 tonn årlig på grunn av overmodning innen de når butikkhyllene.

• LES OGSÅ: Se hvilke norske lokalmatprodusenter som gjorde det best i 2024