Tautrekking endte med gladmelding for lokale matprodusenter

De tre partienes tautrekking om millionene i revidert nasjonalbudsjett (RNB) resulterte også i penger til disse: 

• 3 millioner kroner for å følge opp den nasjonale oppskriften for mer lokal mat og drikke.
• 2 millioner til Fagskulen Vestlands nasjonale studietilbud «Handverksysting – verdiskaping i mjølkeforedling».

Begge bevilgningene har stor betydning for muligheten til å nå regjeringens noe hårete mål om å doble omsetningen av lokalt produsert mat og drikke fra dagens 12 til 25 milliarder kroner i 2035.

Daværende landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) presenterte den nye oppskriften for mer lokal mat og drikke i midten av januar, under den internasjonale mat- og reiselivsmessen i Berlin. 

Resultatet ble et hefte på 52 sider som kan leses både som en kartlegging av dagens lokalmatproduksjon og en veileder for hva som må til for å nå salgsmålet på 25 milliarder kroner.

• LES OGSÅ:  – Oppskrift for mer lokalmat en skuffelse

Nå vanker det altså tre millioner kroner som skal brukes på arbeidet med den nye, nasjonale lokalmat-strategien. 

Randi Ledaal Gjertsen, daglig leder av Bondens marked Norge, gleder seg over bevilgningene.

– Det er gode nyheter at det kommer midler til å følge opp arbeidet med å doble salget av lokalmat, sier hun til Økologisk24. 

– Vi har lenge påpekt at det ikke er nok med ord. Så vi gleder oss over både midler til fagskolen i ysting og penger til å følge opp strategien. Til sammen fem millioner til dette vil føre arbeidet videre og skape gode ringvirkninger, er Ledaal Gjertsen overbevist om.

Stort behov for kunnskap om ysting

Også hos Norsk Gardsost ble forhandlingsresultatet tatt godt imot.

– I dag er jeg glad på vegne av norsk lokalmat og beredskap. For uten en utdanning for håndverksysting vil vi på sikt miste lange tradisjoner og lokale teknikker som er overført gjennom generasjoner, kommenterer daglig leder Camilla Sæbjørnsen overfor Økologisk24. 

– Det er økende interesse for å lære å lage sin egen ost, yoghurt, kefir, smør og andre melkeprodukter. Dette er en ren råvare som vi har god tilgang på i Norge. Kunnskapen om å modne ost, er god beredskap, understreker hun. 

Det er altså stort behov for ysteteknikere i lokalmatbransjen. Antallet produsenter har økt jevnt og trutt de siste årene, samtidig som det mangler fagfolk som kan undervise. 

Studietilbudet ved Fagskulen Vestland er derfor spesielt viktig for å sikre norsk ysteutdanning, forklarer Camilla Sæbjørnsen. 

I tillegg sørger ystefaglig kompetanse for flere fagutdannede produsenter og bidrar slik til økt salg av norsk lokalmat mot 2035.

I 2022 ble det opprettet et nasjonalt studietilbud på Fagskolen Vestland, nevnte «Handverksysting – verdiskaping i melkeforedling». Det tok fem år å få utdanningen på plass.

Sammen med Sogn Jord- og Hagebruksskule og Trøndelag høyere yrkesfagskole, avdeling Trondheim, fikk det første kullet allerede samme år sin ystefaglige utdanning. 

Studiet viste seg å være populært blant ysteriene i Norge, med fulltegnet kull både i 2022 og 2023, skrev årsmøtet til Norsk Gardsost i en resolusjon som ble laget i forkant av årets jordbruksoppgjør.

I den ba organisasjonen også om finansiering av en nasjonal ystefaglig rådgiver. Det lå inne som et krav under jordbruksforhandlingene, men førte ikke fram. 

• LES OGSÅ: Tommelen ned for ystefaglig rådgiver? 

Men fagskolen på Vestlandet sliter med finansieringen. Derfor ble det ikke noe av studietilbudet i 2024. Det fantes ventelister for opptak, med søkere fra hele landet, men pengene manglet.

Både Norsk Gardsost og Hanen, næringsorganisasjonen for virksomheter innen bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske, har derfor jobbet for å få på plass en nasjonal finansiering.

Sæbjørnsen er glad for pengene som sikrer ysteutdanningen ved fagskolen, men er ikke helt kvitt bekymringen av den grunn. 

– Studiet har fått midler over revidert statsbudsjett i år, men hva med neste år? Dette er et studium som må sikres finansiering nasjonalt, hvert år, på lik linje med Lokførerskolen, mener Norsk Gardsosts daglige leder. 

– Litt synd at vi ikke også fikk sikret finansieringen av stillingen til den faglige rådgiveren, men det får vi jobbe for neste år, sier Camilla Sæbjørnsen optimistisk.

5 millioner til Ås gård 

Og her er flere bevilgninger til landbruket over revidert nasjonalbudsjett:

• Ås gård, senteret for husdyrforsøk hos Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), fikk 5 millioner kroner.
• Den nasjonale potten med investeringsmidler til landbruket økes med 150 millioner kroner. Bakgrunnen er et stort investeringsbehov på grunn av nye fjøs og kravet om løsdrift.
• 25 millioner kroner i investeringsmidler til landbruket i Nord-Norge. Det skyldes kritikken etter årets jordbruksforhandlinger om at det ikke hadde blitt satt av nok midler til denne satsingen.