Fra kjøtt til grønnsaker:
Norge må satse på plantekraft

Bob van Oort er seniorforsker ved CICERO senter for klimaforskning. Han er utdannet biolog, og jobber med utfordringene og mulighetene i matsystemer knyttet til klima, miljø og ulike typer bærekraft. 

Norsk matpolitikk har lenge hatt kjøtt som bærebjelke. Men dagens matsystem undergraver sine egne mål for klima, natur og folkehelse. 

Skal vi sikre et robust og bærekraftig matsystem, må vi tenke nytt: mer grønnsaker og belgvekster, mindre kjøtt.

Hvorfor plantebasert? Forskningen er tydelig: Produksjon og forbruk av animalske produkter gir langt høyere klimagassutslipp enn plantebasert mat.

Samtidig har vi et stort uutnyttet potensial for å dyrke mer grønnsaker og proteinrike vekster i Norge. 

Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) har vist det i nye dyrkningskart, CICERO-prosjektet VOM har vist det i ulike dyrkningsforsøk flere steder i landet, og norske bønder bekrefter funnene i praksis. 

Bondebønne, som er en belgvekst med høyt proteininnhold og lavt miljøavtrykk, kan dyrkes på friland i store deler av landet, mens veksthus gir ytterlige muligheter. Den binder nitrogen i jorda, krever lite innsatsmidler og gir en råvare med mer protein enn de fleste grønnsaker. 

Feltforsøk viser at avlingsnivået kan være høyt, og at kvaliteten holder seg godt ved riktig høstetid. Dette er en vekst som kan bli en nøkkel i norsk planteproduksjon.

Et marked i vekst – men med barrierer 

Interessen for plantebasert mat øker, både blant forbrukere og i matindustrien, og importen av frukt og grønnsaker er mer enn doblet siden 90-tallet. Likevel er norsk produksjon fortsatt marginal. 

En viktig grunn til dette er at verdikjeden for grønnsaker og plantebaserte produkter er fragmentert. 

Vi mangler pre-prosessering – kapasitet til å vaske, kutte, fryse og tørke råvarer. Det gjør det vanskelig for industrien å bruke norske grønnsaker i ferdigprodukter. 

Resultatet er at vi importerer råvarer som vi kunne dyrket selv. Dette er ikke bare et teknisk problem, men et strukturelt hinder for verdiskaping i Norge.

Mulighetene er mange 

VOM-prosjektet peker på flere grep som kan endre dagens situasjon:

• Utvikle pre-prosessering i Norge gjennom regionale knutepunkter og samarbeid mellom bønder og industri.
• Satse på grønnsaker og belgvekster som er klimatilpasset, som bondebønne, erter og kålvekster.
• Styrke innovasjon og produktutvikling slik at norske råvarer blir attraktive i ferdigmat og storhusholdning.
• Redusere barrierer i politikken: Subsidier og avgifter må ikke favorisere kjøttproduksjon. Vi trenger insentiver for plantebasert produksjon og lavere moms på sunne, norske grønnsaker.
• Bruke offentlige innkjøp som motor: Kantiner, sykehus og skoler kan stille krav om norske grønnsaker og plantebaserte retter.

Endring i produksjon må riktignok gå hånd i hånd med endring i kostholdet. Nye nordiske kostråd anbefaler mer plantebasert mat og mindre rødt kjøtt – både for helse og klima. 

Men vaner sitter dypt. Mange forbinder plantebasert med «ultraprosessert» eller en smak som ikke ligner på kjøtt. 

Samtidig er det mye motvilje mot redusert kjøttforbruk. En satsing på smak, enkelhet og kjente formater, og pris i samsvar med påvirkninger og kostrådene kan bidra til at belgvekster og grønnsaker kan bli en større del av hverdagsmaten. 

Her har både matindustrien og dagligvarehandelen et ansvar: å gjøre plantebaserte produkter synlige, tilgjengelige og attraktive.

Ikke bare et klimatiltak 

Å satse på planteproduksjon handler om mer enn utslippskutt. Det handler om matsikkerhet, verdiskaping og norsk landbruk i hele landet. 

Grønnsaker og belgvekster kan dyrkes på arealer som i dag brukes til fôr, og dermed bidra til økt selvforsyningsgrad. Det gir nye muligheter for bønder, matindustri og lokalmat-aktører. Og det gir oss mat som er bra for helsa, dyrene og planeten.

Norge har muligheten – men vi må ville det. 

Vi har kunnskapen, vi har arealene, vi har målsetningene, og vi har et marked som er i endring. 

Nå trenger vi politisk vilje, innovasjon og samarbeid i hele verdikjeden. 

Framtidens matsystem må være grønnere – og det starter med å gjøre grønnsaker og belgvekster til en naturlig del av norsk kosthold.

• LES OGSÅ: Vi både bør og kan produsere mer grønnsaker i Norge