Vi både bør og kan produsere mer grønnsaker i Norge

Det er nemlig da utredningen til det regjeringsutnevnte matsystemutvalget skal

• ha gjort rede for muligheter, utfordringer og dilemmaer i fremtidens matsystem
• komme med anbefalinger og tiltak som kan styrke bærekraften i det norske matsystemet 
• samt bidra til at det globale matsystemet blir mer bærekraftig. 

Ingen liten jobb!

Heldigvis peker forskningen innenfor klima, helse og landbruk i samme retning: Å produsere mer mat fra planteriket, som frukt, grønnsaker og matkorn, gir store utslippskutt, styrker folkehelsa og gir økt selvforsyning. 

Det kan vi få til, men det krever tiltak, og vi må starte omstillinga nå.

Plantekost for bærekraft

Ved å prioritere dyrking av mer planter, som frukt, grønnsaker og matkorn, kan landbruket drastisk redusere sitt klimaavtrykk. 

Regjeringens egen selvforsyningsmelding er tydelig på at økt planteproduksjon til mat og fôr er avgjørende for å øke selvforsyningen, og for å nå ambisjonen om 50 prosent selvforsyning innen 2030. 

Ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) er det stort potensial for å øke planteproduksjonen i Norge. 

Blant annet kan man øke kornproduksjonen betraktelig og mer enn doble norsk grøntproduksjon på eksisterende areal, dersom dette går på bekostning av areal som i dag benyttes til eng eller fôrproduksjon. 

Vi både bør og kan altså produsere mer grønnsaker i Norge.

I tillegg viser Miljødirektoratets analyser at overgang til mer grønn kost er et effektivt klimatiltak som i tillegg gir samfunnsøkonomiske fordeler. Som Klimautvalget 2050 påpeker, er kostholdsendring også nødvendig for å nå nasjonale klimamål. 

Forbruket av grønt var i 2024 på vei oppover, men er fortsatt langt fra et anbefalt nivå, melder Opplysningskontoret for frukt og grønt. Altså både bør, og kan vi spise mer frukt og grønt.

Drahjelp til grøntprodusenter

For å få til denne omstillingen, trengs det flere tiltak. I bunnen av dem må det legges til grunn at bøndene som produserer maten, må få betalt for jobben de gjør. Da må inntektene i næringa videre opp, og de med lavest inntekt i næringen må prioriteres. 

Samtidig må tilskudd til jordbruket legge til rette for flere grøntprodusenter og mer produksjon, og at husdyrene i større grad beiter og spiser fôr, basert på norske ressurser. Vi kommer til kort om vi ikke vet hvor vi skal. 

Norge bør sette seg et ambisiøst mål om å doble grøntproduksjonen. Det må skje samtidig som vi tilrettelegger for at nordmenn enklere kan spise i tråd med kostrådene.

Økologisk planteproduksjon og naturvennlige jordbruksmetoder bidrar til å styrke artsmangfoldet og forbedre karbonlagringen i jorden, og må støttes og tilrettelegges for i et bærekraftig matsystem. 

Økologiske metoder, som reduserer avhengigheten av eksterne innsatsfaktorer, øker biomangfoldet og utvikler teknologi og metoder hele landbruket kan ta i bruk, må få så stor plass at overføringsverdien til hele landbruket økes.

Innkjøp fra offentlige institusjoner har en kraftig påvirkning, og er en tapt mulighet i dagens matsystem. 

Det brukes milliarder på innkjøp fra sykehjem, barnehager, skoler og offentlige kantiner. 

Disse må være i tråd med kostrådene, og fremme et mer grønt og lokalt basert kosthold. 

Det fremmer forutsigbarhet og økonomi for norsk landbruk, samtidig som de offentlige måltidene som serveres, er i tråd kostholdsrådene befolkningen bes ta hensyn til.

Framtiden i våre hender er svært positive til at Norge nå skal se de viktige forholdene klima, natur, folkehelse, matberedskap og matproduksjon i sammenheng. Det er sårt tiltrengt i dagens matsystem. 

For å få det til, trenger vi tydelige anbefalinger og ambisiøse tiltak. Vi ønsker utvalget lykke til i sitt arbeid.

• LES OGSÅ: Fem grep som kan gjøre susen for både klima, folkehelse og selvforsyning