Grønt løftes – når hele verdikjeden
drar i samme retning

Ferske tall fra Helsedirektoratet gir grunn til optimisme: Forbruket av grønnsaker økte markant i 2024 – fra 72,1 til 77,7 kilo i året per innbygger, og nærmer seg nivået vi så for ti år siden. 

Det viser at nordmenn faktisk er i ferd med å ta sunnere valg, og at de responderer når gode løsninger, bedre tilgjengelighet og tydelig kommunikasjon trekker i samme retning. 

Nettopp derfor blir Grøntløftet enda viktigere fremover.

Skal denne positive utviklingen fortsette, og ikke minst bre om seg til frukt, bær og poteter, hvor forbruket fortsatt går ned, så må vi holde trykket oppe i hele verdikjeden. 

Dette er øyeblikket for å bygge videre på det som nå virker. 

Vi må spise mer frukt og grønt, og vi må spise mer NORSK frukt og grønt. Sannheten er at begge deler haster. Vi kommer ikke i mål uten å se dem i sammenheng.

Vi må løfte i fellesskap for å endre både forbruk, tilbud og holdninger. 

Det er derfor Grøntløftet finnes. 

Nordmenn spiser fortsatt for lite frukt, grønt, bær og poteter. Og bare rundt 40 prosent av det som havner i handlekurven, er norskprodusert. 

Det står i sterk kontrast til potensialet: Vi har jorda, kompetansen og produsentene. Det vi mangler, er koordinert gjennomføring. 

Grøntløftet er denne gjennomføringskraften; en felles og forpliktende satsing for å få flere til å spise norsk frukt og grønt og nå målet om 60 prosent norskandel innen 2035. 

Over 20 aktører i verdikjeden står samlet om én retning, og de første resultatene viser at samarbeid virker. 

LES OGSÅ: Nordmenn spiser litt mer grønt, men fisken er for dyr for mange

Startskuddet gikk med lanseringen under Arendalsuka 2024. Siden har Grøntløftet gjennomført målrettede, innsiktsbaserte kampanjer gjennom året. Det bygger ikke bare synlighet, men en ny samarbeidskultur i hele verdikjeden. 

Også økologisk frukt og grønt er nå en del av satsingen. For forbrukeren skal det være enkelt å finne norske alternativer, uavhengig av produksjonsform. 

Årets kampanje har oppnådd stor oppmerksomhet blant forbrukere – og budskapet om å spise mer grønnsaker, og helst norske grønnsaker, har vært svært tydelig. 

Neste steg: Norge må spise norsk, overalt 

For å øke norskandelen fram mot 2035 må også offentlige innkjøpere på banen. Kantiner, institusjoner, soldatmesser og sykehus kan bli sterke motorer for mer norsk frukt og grønt. 

Der ligger noe av det viktigste arbeidet i 2026. Og det gleder vi oss til å grønne på med.

Grøntløftet viser at samarbeid kan flytte markeder, og at felles innsats gir større effekt enn hvert enkelt tiltak alene. Det handler ikke om fine ord, men om dokumentert effekt. 

Det finnes allerede mange bevis på hva som er mulig når vi løfter i fellesskap. 

Kiwi satte seg et modig mål om å øke salget av norske grønnsaker med 30 prosent, og nådde det før kampanjen var over. 

Coor viser hvordan små grep i hverdagen kan gi store utslag, med kantiner som øker innkjøpet av grønnsaker med 10 prosent. 

Rema 1000 og Bama møter de unge der de er; med idrettshelter, kreativitet og kanalbruk som flytter adferd. 

Og Coop har vist at når frukt og grønt blir en tydelig strategisk prioritet, så kommer resultatene. De ser nå en vekst i volumet av frukt og grønt som de ikke har opplevd på mange år. Dette er bare begynnelsen på hva norsk verdikjede kan få til – sammen.

Derfor har vi tre tydelige oppfordringer: 

• Til bransjen: Formuler deres eget grøntløfte.

• Til det offentlige: Knytt menyer og innkjøp tettere til norsk frukt og grønt.

• Til forbrukeren: La litt ekstra frukt og grønt få bli med på tallerkenen. Det er ikke så komplisert. Noen skiver agurk på brødskiva, eplebåter og små tomater som snacks, en kul rett med hodekål. Kroppen din kommer til å takke deg. 

Se etter Nyt Norge-merket, og velg norsk når du kan. 

Slik bygger vi en grønnere, sunnere og mer bærekraftig framtid. Fra den norske bonden – til matbordet – og tilbake igjen. 

• LES OGSÅ: De som spiser minst frukt og grønt, mener at de spiser nok av det