Økosatsingen skjer nå. Hva venter vi på?

Matvalget har i ti år levert på et offentlig oppdrag. På vegne av Landbruksdirektoratet har vi jobbet for å øke forbruket av økologisk mat i offentlige storkjøkken. Dette oppdraget ble nylig forlenget i tre nye år, og vi er stolte over å bli vist tilliten. 

Når vi samarbeider med offentlige og private storkjøkken, går vi inn i hele virksomheten, ikke bare kjøkkenet: 

• Vi må inspirere ledere til å se potensialet de har ved å tilby andre mat. 
• Vi må hjelpe innkjøpsavdelinger med å finne de gode avtaleløsningene som sikrer tilgang på lokale, økologiske råvarer i sesong. 
• Vi må forklare dem som spiser maten hvorfor deres matvalg faktisk betyr noe.

Vår erfaring er at mange ønsker å servere flere bærekraftige måltider, både fra ledelsesnivå og på kjøkkenet, men bremseklossene får kjørt seg.

Noe handler om økonomi, naturligvis. 

Økologisk er i utgangspunktet litt dyrere. Ikke bare på grunn av små volumer og umodne verdikjeder, men også fordi det å produsere miljøvennlig har noen ekstra kostnader. 

Vi har vist at det er mulig å servere fullverdige måltider med økologiske råvarer til samme kostnad, men det krever at man tenker nytt om hvilke produkter man bruker og hvordan det offentlige tenker måltider.

Noe handler om manglende kompetanse. 

Her hjelper vi også gjerne til, men vi ser at storkjøkken ofte ikke er høyt prioritert. Mange aktører kan oppleve mat som noe som kommer i tillegg til det de egentlig driver med, men en elev som ikke spiser godt, lærer heller ikke godt. Det henger sammen.

Noe har handlet om mandat. 

I 2018 mistet vi et politisk mål på omsetning av økologisk mat og drikke i offentlige storkjøkken, sammen med et mål for økologisk areal. I dag har vi fått tilbake et mål på 10 prosent økologisk areal innen 2032, men ingen mål for offentlige innkjøp. 

I den nye økostrategien som ble lagt fram våren 2025 er det en formulering om at kommuner og fylkeskommuner skal «oppmuntres» til å lage matstrategier som involverer økologisk. 

En oppmuntring har ikke den samme kraften som mål på hva man har utrettet.

• LES OGSÅ: Det einaste som vil forløyse økologien, er samarbeid

Alt i alt synes vi likevel at det går fremover. «Alle» peker på offentlige innkjøp som løsningen, og vi opplever at vi har utviklet oppskrifter, verktøy og andre virkemidler som gjør det overkommelig å satse på miljø og helse i måltidstilbudet.

Det vi i dag ser som det største hinderet, er at den overordnede politikken ikke henger sammen.

Helsemyndighetene mener at siden standarder på miljø og dyrevelferd ikke har noe med helse å gjøre, er ikke det deres bord. Dette har ikke hindret svenske og danske helsemyndigheter i å gjøre det, men la gå.

Miljømyndighetene er positive til økologisk (de sto bak et vedlegg til kostrådene hvor det fremgår at økologisk er et godt miljøvalg som kan sammenfalle med kostrådene), men når så du sist at Miljødirektoratet gikk ut og anbefalte økologisk mat og drikke?

Landbruksmyndighetene deltar tilsynelatende ikke i samtalen om mat, helse og miljø, den som tross alt finnes mellom helse- og miljømyndigheter. 

Nå er kanskje det en litt paradoksal ting å skrive, nå som vi akkurat har fått fornyet tillit på oppdrag fra nettopp Landbruksdirektoratet, men poenget er at vi savner en mer helhetlig og offensiv holdning fra statlig hold. 

Det formidles ikke en helhet i norsk politikk som involverer det vi putter i munnen. Hvordan skal norske forbrukere forstå at det er en rød tråd i norsk politikk om det ikke kommuniseres klart fra alle relevante instanser?

For her er saken: 

Det er ikke spesielt komplisert å legge om til et måltidstilbud som ivaretar både miljø- og helsehensyn i dag. Det er store overlapp i hva man anbefaler. 

Det er ikke komplisert å kombinere dette med innkjøp av mat som er produsert lokalt og som bygger opp under den politiske målsettingen om å ha 10 prosent økologisk landbruk. 

Det legges til rette for nettopp dette i innkjøpsreglene. Når vi for eksempel anbefaler offentlige storkjøkken til å lage en kornbar, ivaretas et mattilbud som er i henhold til kostrådene og Helsedirektoratets retningslinjer, og som benytter norske jordbruksprodukter som er dyrket uten sprøytemidler og kunstgjødsel. 

Og ikke bare det, det smaker bra og er en rimelig måte å lage mat på som i tillegg gjør det lett å unngå matsvinn.

• LES OGSÅ: Forplikter seg til å fremme norsk økologisk mat

Vi må jobbe med å gjøre umodne verdikjeder modne. Her står aktørene og venter på hverandre. 

Bonden tør ikke endre sin produksjon fordi det er for risikabelt økonomisk. Grossistleddet ønsker ikke å endre uten at kunden lover et visst volum, og kunden ber ikke om økologisk i anbud fordi markedsdialogen viser at maten ikke blir produsert. 

Så hvem skal starte? 

Det er her staten bør lede an og skape trygghet for bønder, grossister, fylker og kommuner til å gjøre jobben. Kommuner, fylkeskommuner, bønder og grossister trenger å kunne se til en stat som viser vei. 

Det kommende året håper Matvalget å se at landbruks-, miljø- og helsemyndighetene trekker i samme retning.

• LES OGSÅ: Det einaste som vil forløyse økologien, er samarbeid