Underskuddet på økologisk
melk ikke holdbart lenger

Situasjonen er mildt sagt spesiell. I godt og vel ti år har Rørosmeieriet advart mot at det vil oppstå en situasjon med underskudd på økologisk melk, altså at meieriet ikke ville få nok råvarer for å betjene et øko-marked i betydelig vekst.

Meieribestyrer Trond Vilhelm Lund fikk rett, dessverre.

Situasjonen er nå blitt ekstra krevende.

Rørosmeieriet har hatt en positiv salgsutvikling over lang tid, men de siste to til tre årene har det skutt virkelig fart.

Og i oktober i fjor meldte det om en imponerende vekst på nesten 35 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Økologiske meieriprodukter er altså definitivt i vinden.

• LES OGSÅ: Imponerende vekst for økologiske Rørosmeieriet

Rørosmeieriet er Norges største produsent av økologiske meieriprodukter og tilbyr dem til serverings- og dagligvaremarkedet under sin egen merkevare. 

I tillegg har de gjennom de siste 15 årene hatt et samarbeid med Coop Norge som innebærer at de selger flere av produktene i co-branding med Änglamark-merket i Coop-butikker.

I 2025 har salgsveksten så langt vært sterkest på melk fra Änglamark, med 17 prosent sammenlignet med fjoråret.

– Siden august 2025 har Rørosmeieriet måttet tåle et underskudd på økologisk melk på 30.000 til 100.000 liter – i uken, fortalte Kristin Bendixvold i en samtale under arrangementet «Maten og markedet» som fant sted på Landbrukets økologikongress 2026.

Coop har kun fått 70 prosent av den økologiske melken som samvirkekjeden trenger for å dekke behovet og etterspørselen fra kundene, supplerte Knut Lutnæs, senior kommunikasjonsrådgiver og myndighetskontakt i Coop Norge.

Underskuddet er altså betydelig, det samme er tapet på inntekter som meieriet kunne hatt hvis tilgangen til økomelk hadde vært bedre.

Norge mangler for tiden produsenter som kan sørge for at det leveres nok økologisk melk.

I tillegg ender en del øko-melk opp som konvensjonell fordi ikke all økologisk melk som Norsk Melkeråvare henter, blir hentet som økologisk på gårdene.

– Det begrenser mulighetsrommet for oss, og det gjør det vanskeligere å nå det nasjonale målet om 10 prosent økologisk, sa Bendixvold.

Hun synes at det er fortvilende å måtte oppleve at Rørosmeieriet ikke kan tilby de varene kundene vil ha fordi den økologiske melkeproduksjonen, og dermed råvaren, har nådd taket.

Øko-markedet er der, men meieriet får ikke levert sine produkter det er tomt for råvare.

Rørosmeieriet etterlyser tiltak, ikke for første gang.

– Det er en krevende situasjon å måtte vente i to år for at mer økologisk melk kan leveres, sa hun til Økologisk24 etter panelsamtalen.

Forklaringen er at det vil ta to år for konvensjonelle melkeprodusenter å legge om til økologisk på grunn av karenstiden.

• LES OGSÅ: Vil få slutt på at bønder leverer melk under en viss minstegrense

Knut Lutnæs syntes at «det er en fallitterklæring for politikerne at vi har kommet opp i denne situasjonen» og etterlyste «forvaltningsmessige og politiske grep».

På oppfølgingsspørsmål fra Økologisk24 om hva som konkret må til for å bedre situasjonen, svarte de to:

• Overproduksjonsavgiften for økologisk melk må fjernes.
• Forholdstallet for økologisk melk må økes.
• Den økologiske melken, som i dag ikke blir hentet som økologisk, må brukes som nettopp det – økologisk melk.

Forholdstallet er et reguleringsverktøy som angir hvor stor del av den disponible melkekvoten en produsent faktisk får lov til å levere det aktuelle kvoteåret. Dette brukes for å justere den totale melkemengden slik at den treffer markedets behov.

Både økologisk og konvensjonell melk omfattes av samme kvotesystem og samme forholdstall. Det betyr at det kan forekomme avkorting av økologisk råvare i perioder.

– Når den konvensjonelle melkeproduksjonen legger føringer for utviklingen av tilgangen til økologisk melk, så blir dette dumt, understreker Kristin Bendixvold og viser til situasjonen med vedvarende underskudd på økologisk melk for Rørosmeieriet.

• LES OGSÅ: Vil se nærmere på potensialet til økologiske produksjonsklynger

Både hun og Knut Lutnæs etterlyste investeringsvilje til også å bygge opp nye klynger om det er bønder som vil legge om til økologisk i områder hvor det i dag ikke finnes så mange økoprodusenter fra før.

Kanskje det er på tide å innføre økologisk melkeproduksjon som egen driftsform, med separate rammevilkår, slik som meieribestyrer Trond Vilhelm Lund hadde tatt opp på et annet arrangement på Landbrukets økologikongress dagen før.

– Det er forskjell på ku og geit, og det er forskjell på økologisk og konvensjonell melk, poengterte Lund megetsigende.

• LES OGSÅ: Coop setter omsetningsrekord for økologiske matvarer