Vil se nærmere på potensialet til økologiske produksjonsklynger

Økologisk jordbruk vies en del plass i statens tilbud til bondeorganisasjonene etter at landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) la fram den oppdaterte nasjonale strategien for økologisk jordbruk 11. april i år.

Hensikten med «Fra økologisk mat til middagsbord», som øko-strategien heter, er at 10 prosent av landets totale jordbruksareal skal drives økologisk innen 2032. 

Samtidig skal den bidra til å stimulere til økt etterspørsel og omsetning av økologiske matvarer i markedet.

De ti øko-punktene

Strategien inneholder ti punkter som skal gi drahjelp for å nå målene for norsk økologisk matproduksjon, ifølge regjeringen. 

Tiltakene går i korte trekk ut på følgende:

• synliggjøre overføringsverdien fra økologisk jordbruk til konvensjonelt jordbruk – den så ofte nevnte spydspissfunksjonen
• styrke ansvaret til Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk
• utvikle tiltaksplaner for viktige produksjoner (økologisk melk, korn, frukt og grønt)
• øke bevisstheten om økologisk mat blant forbrukere
• forsterke koblingen mellom lokalmat og økologisk mat
• rekruttere nye økologiske produsenter
• forbedre statistikken.
  

For å nå målet om langt mer økologisk jordbruk enn i dag, er det nødvendig med innsats i hele verdikjeden. Viktige virkemidler, for å få til det, ligger innenfor jordbruksavtalen, mener staten og understreker:

«Statens forhandlingsutvalg vektlegger i sitt tilbud tiltak som kan bidra  til å nå målet i 2032, og som er positive for både produksjons- og markedsutvikling».

I hele landet eller i produksjonsklynger?

Mens jordbrukets forhandlingsutvalg i kravet sitt legger vekt på å ha økologisk matproduksjon over hele landet, slik at økologisk jordbruk kan bevare sin posisjon som spydspiss for konvensjonell produksjon, viser statens forhandlere til at både den geografiske produksjonsfordelingen og markedsstrukturen bidrar til at det skapes produksjonsklynger innenfor økologisk jordbruk.

Øko-klynger gir muligheter til økt samarbeid og erfaringsutveksling mellom økologiske produsenter, noe som kan bidra til mer effektiv økologisk produksjon, og til å utvikle øko-jordbrukets funksjon som spydspiss.

«Det er naturlig å komme tilbake til dette spørsmålet når det skal utarbeides tiltaksplaner for de ulike produksjonene», skriver staten i tilbudet til de to bondeorganisasjonene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Når disse tiltaksplanene for økologisk produksjon legges skal legges fram, er ikke nevnt i statens tilbud til jordbruket under de pågående forandlingene.