Undersøker om de nye nasjonale kostrådene faktisk dekker kroppens næringsbehov

– Vi har på oppdrag fra Helsedirektoratet beregnet og vurdert i hvilken grad kostrådene, slik de foreligger i høringsutkastet datert 22. mars 2024, vil dekke behov for og anbefalt inntak av næringsstoffer i den voksne befolkningen, sier prosjektleder og klinisk ernæringsfysiolog Bente Mangschou i Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) til NTB.

Nye mengdeanbefalinger

I juni i fjor kom de nye nordiske ernæringsanbefalingene, NNR 2023, med en rekke endringer som skapte kraftige reaksjoner. Blant annet ble det gitt nye mengdeanbefalinger, som at inntak av rødt kjøtt bør være «betydelig lavere» enn 350 gram per uke, av hensyn til miljøet.

Det ble også slått fast at «moderat bruk» av melk og andre meieriprodukter var best, anslått til 350 til 500 milliliter melk med lavt fettinnhold per dag. Spørsmålet er om mengdeanbefalingene dekker behovet/anbefalingene for næringsstoffer for den generelle befolkningen.

VKM har fullført arbeidet med beregninger og vurderinger, materialet er fagfellevurdert og er nå til endelig godkjenning hos faggruppen for ernæring i VKM. Resultatene og svarene blir lagt ut i en rapport 15. august, samtidig med at nye nasjonale kostråd presenteres.

Nok næringsstoffer?

Får kroppen det den trenger om du følger kostrådene?

I arbeidet med nye kostråd har Helsedirektoratet (Hdir) hele tiden understreket at det er hensynet til kroppens helse som er viktigst.

– Det er svært viktig at nye kostråd dekker behovet og anbefalingene for næringsstoffer. Rapporten fra VKM blir derfor en nyttig og viktig del av kunnskapsgrunnlaget for de endelige kostrådene, sier fungerende avdelingsdirektør i avdeling folkesykdommer Ole Berg i Hdir.

Det kan hende vil rapporten fra VKM bekrefte at kostrådsforslagene dekker behovene våre, eller kanskje er det gjort funn som tilsier at kostrådene bør justeres.

– Vi vil uansett referere til rapporten når vi legger fram kostrådene, sier Berg.

Mange innspill fra privat hold

Utkastet til reviderte nasjonale kostråd ble presentert i mars. Kostrådene har som primært formål å bedre befolkningens helse og å redusere risiko for å utvikle sykdom.

Det er for øvrig mange hensyn å ta utover kroppens behov. Rådene skal være forståelige, de skal tilpasses norske forhold, og de må være mulige å etterleve for ulike grupper i befolkningen. Ikke uventet kom det mange meninger fra næringsliv og helseinstitusjoner.

Utkastet har vært på høring, og det kom inn 235 innspill, tilbakemeldinger og forbedringsforslag. Blant disse var 105 fra ulike privatpersoner. En arbeidsgruppe i Hdir har gått gjennom alle innspill og vurdert dem.

Hovedgrepet i forslagene til nye nasjonale kostråd er at dagens tolv råd er redusert til seks, noe svært mange er fornøyd med. Kostholdets klima- og miljømessige påvirkning blir også omtalt.