Opplysningskontoret for frukt og grønt
Stadig flere vil spise mer grønt –
og velge bort ultraprosessert mat
Det står ikke på viljen. Hver tredje sier at hen vil spise mer frukt og grønt i det nye året. Og mindre ultraprosessert mat.
Tre av fire nordmenn ønsker å gjøre endringer i matvanene sine i 2026, skriver Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) i en pressemelding.
– Det er veldig positivt at så mange ønsker å spise mer grønnsaker og salat. I dag spiser vi i snitt bare 3,3 porsjoner frukt og grønt om dagen*, mens anbefalingen er minst 5 til 8 porsjoner, påpeker Iselin Sagen, ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for frukt og grønt.
– At folk er bevisste på dette og vil gjøre endringer, er et godt valg for helsen, synes hun.
Økende fokus på prosessering – behov for nyanser
Fokuset på matens prosesseringsgrad har økt de siste årene. Andelen forbrukere som ønsker å spise mindre ultraprosessert mat har økt fra 25 prosent ved utgangen av 2024 til 33 prosent ved utgangen av 2025.
Undersøkelsene er landsrepresentative og gjennomført av Respons Analyse på oppdrag for Opplysningskontoret for frukt og grønt.
– Det er fint at mange vil lage mer mat fra bunnen av og velge råvarer av god kvalitet. Samtidig er det viktig å huske at det ikke er prosessering i seg selv som avgjør om maten er sunn, men næringsinnholdet og helheten i kostholdet, sier Sagen.
I de nasjonale kostrådene trekker Helsedirektoratet fram at et kosthold som består av frukt, bær, grønnsaker og potet, belgfrukter, fullkorn og rene stykker av fisk eller kjøtt, kan gjøre det enklere å spise i tråd med kostrådene.
Det er dette mange kaller et «råvarebasert kosthold».
Det påpekes også at det å lage mat fra bunnen av kan gjøre det enklere å spise råvarebasert.
Undersøkelsen viser også at flere ønsker å lage mer mat fra bunnen av, og at mange vil planlegge innkjøp og måltider bedre i året som kommer.
– Ønsket om å lage mer mat fra bunnen av, henger nok sammen med ønsket om å spise mindre ultraprosessert mat, sier Sagen.
– Skal man lage mer mat fra bunnen av, krever det gjerne litt planlegging. Økonomi og tid kan også forklare behovet for å planlegge innkjøpene godt, forklarer ernæringsrådgiveren.
Når debatten får et for ensidig fokus på ultraprosessert mat, kan det føre til at matvarer som faktisk er anbefalt og godt dokumentert gunstige for helsen, blir valgt bort
Undersøkelsen viser at få tenker på kostrådene når de blir spurt om hvilke endringer de ønsker å gjøre med sine matvaner.
– Det er uheldig at kostrådene i for liten grad brukes som rettesnor for sunne matvaner. Når debatten får et for ensidig fokus på ultraprosessert mat, kan det føre til at matvarer som faktisk er anbefalt og godt dokumentert gunstige for helsen, blir valgt bort, sier ernæringsrådgiveren.
Hun minner om at kostrådene i Norge bygger på de nordiske ernæringsanbefalinger (Nordic Nutrition Recommendations) og det beste tilgjengelige, vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget om sammenhengen mellom kosthold og helse.
Her er ernæringsrådgiverens fem tips for å endre matvaner:
- Endre én vane om gangen: Små justeringer – som mer grønt til ett måltid – er lettere å få til enn store kostholdsendringer på én gang. Et fint sted å starte er å sette seg mål om å spise mer frukt, bær og grønnsaker. For mange ligger det også et stort potensial i å spise mer grovt korn, bønner, linser, nøtter og sjømat.
- Velg mat som metter godt: Frukt, grønnsaker, fullkorn, bønner og linser gir fiber og metthet, og kan gjøre det enklere å spise regelmessig og mindre impulsivt.
- Planlegg måltider og innkjøp: Når sunn mat er tilgjengelig hjemme, blir det enklere å ta gode valg i en travel hverdag.
- Velg mat du liker: Nye matvaner varer lenger når maten smaker godt og gir matglede – ikke bare fordi det er «riktige» valg.
- Legg bort «alt eller ingenting-tankegang»: Små glipper er normalt. Ikke la én dårlig dag ødelegge motivasjonen – fokusér på det positive og fortsett videre.
*Forbruksundersøkelsen 5 a day Europe gjennomført av Kantar på oppdrag av Opplysningskontoret for frukt og grønt
Nylige artikler
Sju mistet livet i landbruket i 2025
Hvem er flinkest til å få forbrukerne til å ta sunnere kostholdsvalg?
Norsk kjøtt blir stadig magrere
Regner med kraftig nedgang i svineproduksjonen fram mot 2035
Én av tre norske matvarer inneholder tilsetningsstoffer som kan påvirke helsen
Mest leste artikler
Én av tre norske matvarer inneholder tilsetningsstoffer som kan påvirke helsen
Økosatsingen skjer nå. Hva venter vi på?
Slik vil regjeringen redusere avhengigheten av plantevernmidler
Norsk sjømat kan nå merkes med Nyt Norge
Tegn på god kontroll – eller ikke? Mat tilbakekalles to ganger i uken