Matpakkene blir «dårligere»
jo eldre skolebarna blir

En fersk undersøkelse fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) viser tydelige forskjeller i hva barn får med seg i matpakken – avhengig av alder. Flere tenåringer lager matpakken selv, og det merkes. 

Den landsomfattende undersøkelsen om matpakkevaner, som Norstat gjennomførte for kontoret i april i år, viser at barn i ungdomsskolealder (13 til 16 år) i langt større grad lager matpakken selv, mens det i barneskolealder stort sett er foreldrene som står for innholdet. 

Dette skiftet ser ut til å påvirke kvaliteten på matpakken, skriver OFG i en pressemelding. 

Kun 35 prosent av tenåringene får med seg frukt eller bær, sammenlignet med 64 prosent blant de yngre barna. 

Grønnsaker og salat faller fra 31 til 20 prosent, og andelen som får med grovt brød synker fra 79 til 64 prosent, mens lyst brød øker fra 10 til 16 prosent. 

– Når ungdom får mer ansvar, velger de ofte enklere løsninger. Det betyr dessverre ofte lavere næringsinnhold og mindre fiber, påpeker Iselin Bogstrand Sagen. 

Ernæringsrådgiveren forteller at undersøkelsen også speiler det faktiske forbruket. 

Forbruksundersøkelsen 5 a day Europe fra i fjor viser at inntaket av frukt og grønt synker med alderen – fra 4,4 porsjoner (barn i alderen 2 til 4 år) til tre porsjoner (14 til 16 år).

– Trenger bevisstgjøring og støtte

Selv om enkelte tenåringer fortsatt får med seg sunnere alternativer som knekkebrød og grove vafler, er andelene tydelig lavere enn blant yngre barn, understreker OFG.

For eksempel får 16 prosent av barneskoleelevene med seg grove vafler/pannekaker – mot kun 8 prosent i ungdomsskolealder. I tillegg viser andre undersøkelser at de i liten grad kjøper frukt, grønnsaker og grovt brød i kantine eller butikk i løpet av skoledagen.

– Det er ingen grunn til at matpakken skal bli dårligere bare fordi barna blir eldre. Et godt kosthold er like viktig i ungdomsårene som i barndommen, mener Iselin Bogstrand Sagen. 

– Selv om barna blir større, trenger de fortsatt støtte og veiledning i å ta gode matvalg, mener hun. 

Sagen peker på at dette er noe OFG i samarbeid med Stiftelsen Norsk Mat jobber for å bevisstgjøre forbrukere rundt Det store norske Grøntløftet.

Grøntløftet har til hensikt å engasjere hele verdikjeden til å bli med på et felles grønt løft.

• LES OGSÅ: – Folk vet for lite om matproduksjon for å kunne ta de rette valgene