Færre produsenter driver økologisk, men øko-arealet har økt noe i 2024

11. april i år presenterte landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) den nasjonale strategien «Fra økologisk jord til middagsbord» etter at Stortinget hadde vedtatt et nytt nasjonalt mål om økologisk areal i Norge innen 2032.

Strategien inneholder ti tiltak som skal få fart på den økologiske matproduksjonen her til lands.

Utgangspunktet er altså 4,3 prosent økologisk areal i 2024, har Statistisk sentralbyrå (SSB) regnet ut. Tallmaterialet ble offentliggjort i dag. 4,3 prosent øko-areal er en liten økning fra året for hvor andelen utgjorde 4,2 prosent.

Så «liten økning» er en svært korrekt beskrivelse.

Kort forklart innebærer økologisk jordbruk allsidig drift med mest mulig variert vekstskifte og resirkulering av organisk materiale. Det er strenge restriksjoner for bruk av plantevernmiddel og mineralgjødsel. Dessuten må husdyrholdet tilpasses arealgrunnlaget, og gårdbrukeren må ta hensyn til de naturlige behovene husdyrene har. 

Jordbruksbedrifter med økologisk drift blir hvert år godkjente og kontrollerte av medlemsorganisasjonen Debio, forklarer SSB.

• LES OGSÅ: Savner «saftige gulrøtter» til produsenter som vil drive økologisk

I 2024 utgjorde økologisk jordbruksareal i drift 421.400 dekar. Det er altså 4,3 prosent av landets totale jordbruksareal i drift.

Dersom en tar med de 34.100 dekar som er under omleggelse til økologisk produksjon, såkalt karensareal i drift, øker øko-andelen til 4,6 prosent. Det er en liten nedgang fra året før.

For å få den rette forståelsen av utfordringene framover, nemlig å nå det økologiske målet om 10 prosent areal innen 2032, kan det være greit å ta en titt bakover. Siden toppåret 2011 hvor snaue 504.000 dekar var økologisk drevet, har det godkjente økologiske jordbruksarealet i Norge gått ned med 82.600 dekar, eller 16 prosent. 

Mens den har økt fra 2023 til 2024 fra 409.000 til 421.000 dekar.

• LES OGSÅ: – Vil ikke lykkes med øko-strategien uten forpliktende offentlige matinnkjøp

Trønderne kan med rette skryte av at de har størst økologisk jordbruksareal i landsdelen, med 92.600 dekar. Det utgjør godt over en femtedel av den økologiske totalen i Norge. Økologisk areal utgjorde 5,7 prosent av alt jordbruksareal i drift i Trøndelag. 

Vestfold fylke hadde med 7,7 prosent høyest prosentandel økologisk av det totale jordbruksarealet. 

I Rogaland, som ellers er et viktig jordbruksfylke, ble bare 0,8 prosent av jordbruksarealet drevet økologisk i 2024.

Fulldyrket eng utgjorde størsteparten av det økologiske arealet, med 57 prosent. Innmarksbeite utgjorde 17 prosent, mens korn stod for 16 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Færre økologiske jordbruksbedrifter

Siden 2009 er det blitt nesten 1.000 færre økologiske jordbruksbedrifter, poengterer tallknuserne i SSB. Og trenden fortsetter. Fra 2023 til 2024 er det nemlig blitt registrert en nedgang på 22 bedrifter.

Hvert år er det nye bedrifter som legger om til økologisk drift, men samtidig er det noen som går tilbake til konvensjonelt jordbruk eller legger ned driften, opplyser statistikerne.

I 2024 fantes det 1.872 jordbruksbedrifter med økologisk produksjon i Norge. Disse bedriftene utgjorde 5,1 prosent av totalt 36.800 jordbruksbedrifter. Det er omtrent samme prosentdel som i de siste seks årene, men et knapt prosentpoeng mindre enn i de økologiske toppårene 2009 til 2011.

Økning i øko-kumelk og øko-egg

Hyggelig lesning er produksjonstallene både for økologisk kumelk og økologiske egg. 

Fram til 2013 var det sterk vekst i produksjonen av økologisk kumelk, før det ble en svak nedgang til 2023. I 2024 økte produksjonen igjen – med 1,8 millioner liter til 43,6 millioner, noe som betyr en økning på 4,4 prosent fra 2023.

I perioden 2013 til 2024 har andelen økologisk melkeproduksjon av den totale melkeproduksjonen gått ned fra 3,6 til 3,0 prosent, framhever Statistisk sentralbyrå.

• LES OGSÅ: Offentlige matinnkjøp? Det må sterkere lut til enn oppmuntring og veiledning

I løpet av de ti siste årene har produksjonen av økologiske egg doblet seg. Det ble produsert 4.700 tonn økologiske egg i 2024. Det utgjorde 7,5 prosent av den totale produksjonen som er blitt levert til eggpakkerier.

Heller bedrøvelig er tallene for økologisk kjøttproduksjon. Produksjonen av økologisk kjøtt av storfe, sau/lam, svin og fjørfe var på 3.100 tonn og utgjorde under 1 prosent av den totale kjøttproduksjonen i Norge i 2024, skriver SSB.

Produksjonen av økologisk storfekjøtt utgjorde 1.523 tonn, sauekjøtt 540 tonn, svinekjøtt 397 tonn og fjørfekjøtt 642 tonn.

Altfor lite matkorn og frukt og grønt

Tankevekkende er det også at det blir produsert mindre norsk økologisk matkorn enn det er behov for. En stor del blir derfor importert. 

Selv om mesteparten av det økologiske kornet er av fôrkvalitet, er det også mangel på norsk økologisk korn til kraftfôr. I perioden 2024 til 2025 regner man med at produksjonen av økologisk korn blir på rundt 12.500 tonn, opplyser Statistisk sentralbyrå.

Den norske produksjonen av økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær er liten. Også her utgjør import en stor del av markedet. 

Det ble dyrket økologiske poteter på 800 dekar. Det utgjorde bare 0,7 prosent av potetarealet i 2024. 

Det økologiske arealet av grønnsaker og urter var på 4.400 dekar og utgjorde 5 prosent av landets totale grønnsaksareal. 

Det økologiske arealet av frukt og bær var på respektive 2.300 og 1.200 dekar, noe som utgjorde henholdsvis 10 og 9 prosent av det totale arealet for hver av de to vekstene.

• LES OGSÅ: Økologisk grøntproduksjon i ferd med å bli borte – trenger strakstiltak