Savner «saftige gulrøtter» til produsenter som vil drive økologisk

Økologisk24 har utfordret Kari Marte Sjøvik, fungerende daglig leder i Økologisk Norge, til å kommentere bondeorganisasjonenes krav til staten under de pågående jordbruksforhandlingene. 

For å ta det positive først: Økologisk Norge er særlig fornøyd med jordbrukets krav om 15 prosent norske økologiske landbruksvarer ved offentlige matinnkjøp.

– Det er helt avgjørende hvis vi skal nå målet om 10 prosent økologisk areal innen 2032. Økologiske produsenter har behov for et løft på markedssiden, mener Sjøvik. 

For lite for øko-grønt?

Hun stiller seg også positiv til å løfte økologisk grøntproduksjon, ved å kreve en økning av tilskuddet på ei krone per kilo.

– Men vi er redde for at faglagenes krav er for lite for å ta bort grøntprodusentenes risiko og deres usikkerhet rundt lønnsomheten, sier Økologisk Norges fungerende leder.

– Likevel, det er helt nødvendig at vi får dette på plass i år hvis vi skal ha volumproduksjon av økologisk grønt i Norge også i tida framover, understreker hun og legger til at Økologisk Norge forventer at pristilskuddet blir løftet av Staten. 

Svært fornøyd er Kari Marte Sjøvik derimot med at bondeorganisasjonene har krevd øremerkede midler til Landbrukets Økoløft for en periode på tre år. 

Landbrukets Økoløft er drevet som et prosjekt og jobber for at flere norske bønder produserer økologisk mat, og at det blir større utvalg og forbruk av norske økologiske varer i butikkene.

– Dette mener vi er svært viktig for det videre arbeidet med de ti tiltakene i regjeringens reviderte nasjonale strategi for økologisk jordbruk. Vi gleder oss til hva et Landbrukets Økoløft 2.0 kan bidra med framover for å sikre at hele verdikjeden jobber for et felles mål med mer forpliktende avtaler i hele verdikjeden, sier hun.

Kari Marte Sjøvik har for tiden permisjon fra jobben som prosjektleder i Landbrukets Økoløft (red. anm.).

• LES OGSÅ: – Skulle gjerne sett mer konkrete krav til offentlig innkjøp av økologisk mat

Økologisk Norges fungerende daglige leder trekker også fram at økologisk landbruk løftes i jordbrukets krav til staten – til en viktig premissleverandør for et mer miljøvennlig og bærekraftig landbruk.

– Og ikke minst at det blir framhevet hvor viktig det er med en økologisk produksjon over hele landet for å nå nettopp dette, synes hun.

Savner klare incentiver

Det Økologisk Norge savner i bondeorganisasjonenes krav, er klare insentiver til å få nye produsenter til å legge om til økologisk. Organisasjonen mener at det er behov for det nå, samtidig som det må jobbes for et større øko-marked.

Økologisk Norge håper at flere tiltak i den reviderte strategien  «Fra økologisk jord til middagsbord» kan være med på å løfte økologisk produksjon i hele landbruket og vil gjøre det mer attraktivt for flere å vurdere omlegging.

– Skal vi nå 10 prosent innen 2032, så må flere starte omlegging allerede i år, og da må økologisk produksjon være tema på alle landbruksmøter framover, minner Sjøvik om.

Hun forteller at flere økologiske produsenter har tatt kontakt og vært kritiske til det de opplever som manglende satsing i årets krav til staten. 

Økologisk Norge håper imidlertid at årets krav bare er starten på en økologisk satsing framover.

– Det er ikke rom for å forhandle noe ned på økologisk i årets jordbruksoppgjør, understreker Kari Marte Sjøvik.

Hun viser til at det er flere utredninger som skal på plass til neste års jordbruksforhandlinger, blant annet om økologisk produksjon og informasjon om øko til forbrukerne.

– Vi håper at Økologisk Norge blir koblet på dette arbeidet både gjennom Økoløft, men også som egen interesseorganisasjon for økologisk produksjon, sier hun til Økologisk24.

• LES OGSÅ: Offentlige matinnkjøp? Det må sterkere lut til enn oppmuntring og veiledning

Hennes organisasjon leser faglagenes krav også dithen at de spiller ballen over til staten, og at jordbrukets forhandlingsutvalg forventer at statens egen øko-strategi følges opp i kommende jordbruksoppgjør.

Og at det settes av økonomiske midler for å nå målet om 10 prosent økologisk areal innen 2032.

Økologisk Norge er derfor spent på hva staten kommer med i sitt tilbud til jordbruket 7. mai når det gjelder økologisk produksjon og forbruk.

– Vi har høye forventninger til staten som skal følge opp både ny økostrategi og et stortingsvedtak på økologisk produksjon og omsetning, understreker Kari Marte Sjøvik.

Den videre tidsplanen for Jordbruksoppgjøret 2025 ser slik ut:

• 7. mai legger Landbruks- og matdepartementet fram sitt tilbud.
• 16. mai, dagen før dagen, er fristen for å komme i havn med forhandlingene.
• Stortingets behandling av årets jordbruksoppgjør skal skje innen 16. juni.

LES OGSÅ: Mat er kritisk infrastruktur