Hva er det som må til for å redusere klimagassutslipp fra husdyr i jordbruket? 

I jordbruksoppgjøret 2023 ble partene enige om å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skulle se på hvordan det såkalte husdyrtilskuddet kan bidra til å redusere klimabelastningen fra husdyrproduksjonen. Nå er rapporten klar.

De dominerende utslippskildene fra jordbruket er metan fra drøvtyggere og husdyrgjødsel, og utslipp av lystgass fra gjødsel og gjødslet mark. 

«Det er viktig at det blir satt stort trykk på tiltak som kan bidra til å redusere utslippene fra jordbruket, samtidig som målene for landbrukspolitikken ligger til grunn», skriver Landbruks- og matdepartementet på sine nettsider. 

Arbeidsgruppen skulle vurdere hvordan man kan utvikle husdyrtilskuddene til storfe og småfe fra å være et rent husdyrtilskudd til også å være et tilskudd som bidrar til redusert klimagassutslipp fra husdyrproduksjonen. 

Den har også sett på om det kan være klokt (eller nødvendig) å knytte krav eller gi tilskudd til disse tre tiltakene: 

• klimarådgivning
• metanhemmende fôr 
• bedre grovfôrkvalitet.

Rapporten «Klimagassutslipp og husdyrtilskuddet» tar blant annet for seg effekten som de tre tiltakene vil ha på de landbrukspolitiske målene. 

Den danner et felles kunnskapsgrunnlag for avtalepartnerne i jordbruksforhandlingene og vil bli fulgt opp i anledning jordbruksforhandlingene i 2025, opplyser departementet.

Klimagassutslipp fra de grovfôrbaserte husdyrproduksjonene påvirkes av en rekke faktorer og sammenhenger. For å utnytte potensialet i å redusere klimabelastningen, er det derfor nødvendig med tiltak i hele kjeden fra dyrking til fôring og utnyttelse av gjødsla, understrekes det i rapporten.

Å bruke såkalte metanhemmere, er det enkelttiltaket som har størst potensial for å redusere klimagassutslippene i husdyrproduksjonen, mener arbeidsgruppen. Samtidig er det et klimatiltak hvor det trengs mer kunnskap om effekten og bruken under norske forhold, understrekes det i rapporten. 

Metanhemmere tilsettes fôret for at de skal redusere metanproduksjonen i vommen på drøvtyggere. Det finnes flere forskningsprosjekter som undersøker både bruken og effekten av dem. De ser på bruken spesifikt under norske forhold, skriver Landbruks- og matdepartementet.

Arbeidsgruppen peker videre på at det er behov for nærmere vurderinger av regelverksutforming, implementeringsplan og muligheter for å kombinere virkemidlene. Det samme gjelder økonomiske og juridiske konsekvenser av eventuelle grep.