Nesten halvveis, men nye tiltak trengs hvis klimamålet skal kunne nås  

I de første årene av klimaavtalen har jordbruket i Norge redusert klimautslippene med 2,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det er nesten halvparten av målet om 5 millioner tonn innen 2030.

Men med dagens tiltak kan trenden snu og utslippene igjen peke oppover.

Da avtalen mellom staten og bondeorganisasjonene ble inngått i 2019, var målet å redusere utslippene og å øke opptaket med fem millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden 2021 til 2030.

Avtalen er nå kommet halvveis, og en ny hovedrapport viser at utslippene er redusert med 2,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter de fem første årene, skriver Landbruks- og matdepartementet i en pressemelding.

De er altså nesten kommet halvveis med målet.

En CO₂-ekvivalent er en måleenhet som brukes i klimagassregnskap for å veie sammen ulike klimagasser og deres samlede effekt på den globale oppvarmingen.

• LES OGSÅ: Jordbruket vil neppe greie å nå utslippsmålet sitt innen 2030

Rapporten ble i dag overlevert til landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap), klima- og miljøminister Sigrun Aasland (Ap), leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming og leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Tor Jacob Solberg.

– Klimaavtalen er ambisiøs, og det har hele tiden vært erkjent at det vil bli krevende å nå målet, skriver landbruksministeren i pressemeldingen.

– Det er derfor en ekstra god nyhet at tallene for de fire første årene viser at vi er i rute med å nå målet for hele perioden fram til 2030.

Sandtrøen gir ros til jordbruket og den enkelte bonde for innsatsen de gjør for å bidra til klimaarbeidet.

Selv om de foreløpige tallene ser bra ut, er ikke fremtidsutsiktene like lyse dersom det ikke blir gjort flere tiltak, ifølge rapporten.

Det er beregnet at med dagens vedtatte tiltak, vil samlede kutt over tiåret ende på 2,84 millioner tonn. Det betyr at det mangler 2,66 millioner tonn for å nå målet om fem millioner tonn innen 2030.

• LES OGSÅ: Skal gjøre Riksrevisjonens klimavurdering til skamme

Frykter at klimatiltakene vil få store konsekvenser for norsk jordbruk

Rapporten viser til at jordbruket har gjort en god jobb med å kutte i utslippene, men at andre sektorer, som arealbruk og energibruk, har forventet utslipp som kan føre til at utslippet kan ta seg oppover mot 2030.

Mens utslippene fra jordbruks- og arealbrukssektoren har gått ned, har de fra energibruket fra matproduksjonen vært 39.000 tonn høyere enn ventet mellom 2021 og 2024.

Med referansegrunnlaget for avtalen kan utviklingen ende opp med å havne på samme nivå som i 2016 dersom en ikke setter inn flere tiltak.

NTB har spurt landbruksministeren om regjeringen vil innføre tiltak for å sørge for at utslippene fortsetter å gå nedover.

Sandtrøen svarer at samarbeidet med jordbruket fortsetter å være viktig for å nå målet i 2030.

– Støre-regjeringen har både bidratt til å styrke økonomien i matproduksjonen i Norge samtidig som vi i lag med næringen reduserer utslipp, sier Sandtrøen.

– En økt andel av jordbruktavtalen går nå til ordninger med natur-, miljø- og klimaeffekt. Dette utgjør nå en tredel av midlene som går til norsk jordbruk og matproduksjon over jordbruksavtalen. Dette er temaer som vil fortsette å være viktige for oss de kommende årene, lover han.

• LES OGSÅ: Klimagassutslippene fra jordbruket nesten uendret

Landbruks- og matdepartementet skriver at beregningene som ligger til grunn for rapporten, er basert på gjeldende politikk og utslippsutvikling.

– Framskrivningene fanger ikke opp, fullt ut, alt fra igangsatte tiltak. Det gjelder for eksempel effekten av forbudet mot nydyrking av myr, skriver departementet til NTB.

Landbruks- og matepartementet understreker også at det er stor usikkerhet knyttet til beregningene.

Rapporten viser at det totale utslippet i 2024 var på 7,463 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det er en nedgang på 3 prosent siden 2020.

Færre husdyr er hovedårsaken

Hovedårsaken til at utslippene har gått ned, er færre husdyr. Hovedsakelig melkekyr og sauer, kommer det fram i rapporten. Redusert bruk av mineralgjødsel har også hatt en sentral rolle.

– I Norge har vi mange innovative bønder som tar i bruk nye løsninger for å kutte klimagassutslipp. De gode resultatene så langt er et godt grunnlag for å videreutvikle klimaarbeidet i jordbruket, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland.

– Rapporten viser at systematisk arbeid over tid gir viktige reduksjoner i klimagassutslippene fra jordbruket, mener hun.

• Her kan du laste ned både rapport én og to, samt sette deg inn i intensjonsavtalen mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden 2021 til 2030.