Pen salgsvekst for norsk honning,
men det produseres ikke nok

Forsidebildet viser birøkter Elisabeth Munthe fra Sørumsand som solgte sin honning på Matstreif i Oslo. Fotograf er Tore Berntsen.

Den årlige markedsrapporten til Landbruksdirektoratet pleier å være spekket med nyttig og interessant informasjon og gir oversikt over tilgangen på de mest sentrale landbruksvarene i det tilbakelagte året. 

Den presenterer tall, utviklingstrekk og framtidsutsikter for norsk produksjon av korn og kraftfôr, melk og meieriprodukter, kjøtt og egg, frukt og grønt, bearbeidede landbruksvarer og for produksjonen i skogen.

Og den gir noen pekepinn om matpolitiske prioriteringer. 

Markedsrapporten er én av tre rapporter som Landbruksdirektoratet leverer  som innspill til Landbruks- og matdepartementet i forkant av de årlige jordbruksforhandlingene. 

De to andre er «Omverdenen til norsk landbruk og matindustri» og «Produksjon av økologiske jordbruksvarer». Sistnevnte skal etter planen presenteres i midten av mars.

Men tilbake til norsk honning, og de hyggelige salgstallene. Det er ingen tvil om at interessen for honningproduksjon og etterspørselen etter den har vært økende i 2025, sammenlignet med året før. 

Og det ganske kraftig også. En vekst på hele 24 prosent må kunne betegnes som det.

Norsk honningproduksjon er i hovedsak basert på små og mellomstore birøktere. Over 1.000 norske birøktere er organisert i Honningcentralen – et samvirke som mottar og videreselger norsk honning til dagligvarebransjen og storhusholdninger.

Størstedelen av den norskproduserte honningen selges imidlertid gjennom direktesalg, både rett fra produsent eller via Bondens marked, Reko-ringer og lignende, går det fram av markedsrapporten.

Direktesalget har hatt en positiv utvikling over flere år. Det kan henge sammen med at det har kommet flere kanaler for direktesalg av honning, samtidig som etterspørsel etter norsk honning har økt, påpeker Landbruksdirektoratet.

Hvor stor innvirkning samarbeidsavtalen mellom Norges Birøkterlag og Matprat fra 2024 hadde på den hyggelige salgsveksten av norsk honning, skrives det ingenting om i rapporten.

• LES OGSÅ: Nytt samarbeid skal gi norsk honning et løft

I 2025 ble det søkt om produksjonstilskudd for rett i overkant av 53.500 bifolk i Norge, noe som betyr en økning på rundt 3.000 fra 2024. Til sammenligning var antall registrerte bifolk i 2017 på 34.200.

For dem som ikke er birøkter: Et bifolk består av én dronning, noen hundre droner (hanner) og flere tusen arbeidsbier. Totalt består et bifolk av rundt 50.000 bier.

Norges Birøkterlag er birøkternes interesseorganisasjon. Ved årsskiftet 2025/2026 hadde birøkterlaget 3.887 medlemmer, fordelt på flere enn 100 lokallag. Laget anslår at det totalt finnes mellom 4.000 og 5.000 birøktere i landet.

Produksjonsnivået på honning her til lands varierer imidlertid mye fra år til år, særlig på grunn av klimatiske forhold. Det kan føre til at produksjonen av norsk honning ikke alltid er stor nok til å dekke etterspørselen. Som i 2025.

I tillegg er det stor etterspørsel etter flytende honning. 

Det produseres kun små mengder flytende honning i Norge da tilgangen på nektar, som gir den flytende honningen, er begrenset. I Norge er det primært klokkelyng, tyttebær og blåbær som gir flytende honning, forklarer Landbruksdirektoratet i rapporten for 2025.

• LES OGSÅ: Birøkterne ber om mer penger for å få sving på honningsalget

En stor del av den flytende honningen som importeres til Norge er laget av nektar fra Robinia-treet og er kjent som akasiehonning. I flere produkter med importert, flytende honning er det imidlertid tilsatt norsk honning. 

Importerer mest honning fra Kina

I 2025 ble det importert 1.850 tonn honning. Det betyr en økning på ti prosent fra året før, og er den høyeste importen siden 2014. Til sammenligning lå honningimporten i 2022 på rundt 1.380 tonn og har vokst siden det hvert år, til 1.850 tonn i 2025. 

Målt i verdi var importen på 99,8 millioner kroner i fjor.

Tallmaterialet i rapporten viser at det importeres mest honning fra Kina. Med 35 prosent kommer over en tredjedel av honningimporten derfra. 

Deretter følger Serbia (15 prosent), Ukraina (14 prosent), Moldova (12 prosent) og Zambia (10 prosent) i det sørlige Afrika. Resten importeres fra ulike andre land.

• LES OGSÅ: God avtale for birøkterne, men to viktige krav gjenstår