God avtale for birøkterne,
men to viktige krav gjenstår

Birøkterne fikk innfridd to av sine krav under årets jordbruksforhandlinger med staten som endte i avtale dagen for nasjonaldagen.

– Vi er glade for at staten har kommet oss i møte på to viktige punkter, kommenterer  generalsekretær Katrine Røed Meberg i Norges Birøkterlag overfor Økologisk24. 

• LES OGSÅ:  Partene uenige om produksjonstilskudd til birøkterne

Næringen får 1,5 millioner kroner til videreføring av ordningen med merkenøytral markedsføring av honning, og produksjonstilskuddet økes med 200 kroner  – fra 859 til 1.059 per bikube.

Etterlyser eget tilskudd for øko-honning

Meberg legger til at hun gjerne skulle fått på plass en avløserordning for birøktere, som vil kunne påvirke rekrutteringen til næringsbirøkt.

– Og det ekstra produksjonstilskuddet for dem som driver økologisk, vil vi også fortsette å kjempe for, understreker hun. 

– Det er behov for økologisk stimulering for å få opp volumet på økologisk produksjon, som er dyrere, og der det i dag ikke er mulig å hente inn de ekstra kostnadene i dagligvaremarkedet, forklarer Katrine Røed Meberg.

Bør likestilles med annen økologisk produksjon

Hensikten med det særskilte tillegget til produsenter av økologisk honning, er å likebehandle økologisk honningproduksjon med andre økologiske produksjoner, for å nå det totale målet om økt økologisk produksjon, poengterer generalsekretæren. 

Økologisk birøkt er én av driftsformene i landbruket som krever små tilpasninger i driften. Kostnadene er primært knyttet til dyrere innsatsfaktorer og godkjenninger. 

350 kroner per bifolk er beregnet ut fra merkostnaden ved å drive økologisk ved kjøp av økologisk sukker og -voks, samt merarbeidet med egne driftstiltak, justert for siste to års inflasjon. 

– Det er ikke mulig å hente inn de ekstra kostnadene for birøkteren i dagligvarehandelen, da prisforskjellen blir for stor, sier Katrine Røed Meberg. 

– Vi estimerer at antallet Debio-godkjente bifolk utgjør rundt 3,0 prosent av bifolkene i Norge. For at målet om økt norsk økologisk produksjon skal nås, må det både stimuleres til nye etableringer og opprettholdelse av allerede eksisterende økologisk honningproduksjon, legger hun til.

Vil inn i landbrukets avløserordning

Norges Birøkterlag har flere ganger fremmet kravet om å inkludere birøkt i landbrukets ordning for avløsertilskudd ved ferie og fritid.

– Vi viderefører dette kravet da vi mener birøkt bør vurderes mer likt med andre husdyrproduksjoner. For å utjevne rammevilkår til birøktere, krever vi tilskudd til velferdstiltak for næringsbirøktere  – avløsertilskudd på 200 kroner per bifolk, gjeldende fra næringsbirøkt som har 100 bifolk og mer, sier Katrine Røed Meberg. 

Næringsbirøkt er en helårsaktivitet, med høy arbeidsbelastning om våren, sommeren og høsten, spesielt i den mest intensive sommerperioden. Større næringsbirøktere jobber hver eneste dag fra midt i mai til september, men har mer normale arbeidsuker med vedlikehold, salg og forberedelser gjennom vinteren, forteller hun. 

Sliter med rekruttering

Denne arbeidsbyrden er svært lite attraktivt i dag. Birøkternes gjennomsnittsalder er høy, og næringen sliter med rekruttering. 

– For å bedre rekruttering ber vi om økonomiske midler slik at en næringsbirøkter kan leie inn ekstrahjelp i sesong for å ha anledning til å «hente seg inn» i løpet av sesongen, eller hente inn hjelp til forefallende vintergjøremål for å kunne ta ferie, forklarer birøkterlagets generalsekretær.

Birøkt viktigere enn noen gang

– Norsk birøkt er viktigere enn noen gang, med satsing på økt matproduksjon og høyere norskandel på frukt og grønt, fremhever Katrine Røed Meberg.

Det fordi birøkt har en nøkkelfunksjon med pollineringstjenestene som næringen leverer til landbruket.

– Derfor må også rammebetingelsene for denne sektoren være gode nok for vekst og rekruttering, sier hun.

Birøktnæringen vil være av vesentlig betydning for matberedskap og oppnåelse av målene for bærekraft. Norges Birøkterlags krav i det tilbakelagte jordbruksoppgjøret skulle styrke «drivere» for næringsbirøkt ved  å vektlegge tiltak som øker forutsigbarhet, lønnsomhet og bærekraftig utvikling.