Nesten hver femte av oss
glemmer maten i kjøleskapet

Funnene er hentet fra rapporten «Matsvinn i norske husholdninger», en forbrukerundersøkelse som gjennomføres hvert år. Denne undersøkelse er blitt gjennomført i 2025. 

Rapporten er utarbeidet av Norsk institutt for bærekraftsforskning (Norsus), på oppdrag fra Matvett, og er finansiert av barne- og familiedepartementet.

Undersøkelsen er basert på selvrapportert matsvinn og inneholder forbrukernes forslag om tiltak for å få ned matsvinnet i norske kjøkken.

Resultatene bør derfor tas med en klype salt da det kan foreligge en viss grad av underrapportering, henvises det til i rapporten. Det er ikke mulig å trekke for bastante slutninger om det faktiske matsvinnet fra tallene, siden selvrapportert matsvinn ikke nødvendigvis samsvarer med faktisk matsvinn. 

Men: den gir en klar indikasjon på hvor mye mat som går i søpla i norske husholdninger.

Undersøkelsen sier også noe om forbrukernes egne vurderinger av hva som kan gjøres for å få ned matsvinnet i norske husholdninger. 

Funnene ble nylig presentert av Norsus under KuttMatsvinn-konferansen i Næringslivets Hus i Oslo som Matvett hadde invitert til.

Hanne-Berit Brekken (Ap), statssekretær i Landbruks- og matdepartementet og tidligere ordfører i Aure kommune, skulle riktignok snakke om noe annet, men hun beskrev situasjonen nokså treffende med denne setningen:

– Bruk-og-kast-mentaliteten har vokst seg stor, også på mat, sa hun før hun gned det ytterligere inn:

Forbrukerne står for den aller, aller største delen av matsvinnet.

• LES OGSÅ: Matsvinnet i Norge er kuttet med en fjerdedel på ti år

Så funnene i forbrukerundersøkelsen er i høyeste grad matnyttige og har definitivt fortjent et lengre «studium» fra alle som er involvert i matproduksjon, i salget og konsumet av den. 

En lenke til rapporten finner du nederst i artikkelen.

Undersøkelsen gir innblikk i hvilke matvarer som kastes i norske husholdninger, i hvilken tilstand maten er, som kastes og årsaker til at den blir kastet. 

I tillegg er forbrukernes kjennskap og holdninger til for eksempel datomerking, til måltidsrester og rester av råvarer kartlagt – samt til ulike tiltak for å redusere matsvinn.

I 2017 undertegnet norske myndigheter og bransjeaktører «Bransjeavtalen for reduksjon av matsvinn». I den forplikter de seg til å halvere matsvinnet innen 2030. Det gjelder også husholdningene. Altså 50 prosent.

I 2023 ble det kastet i snitt hele 35 kilo spiselig mat per nese i husholdningene i Norge. Her er det snakk om en nedgang på 18 prosent siden 2016, basert på en sammenstilling av plukkanalyser. Det går altså rett vei, husholdningene i Norge er fortsatt fryktelig langt unna kutt-målet på 50 prosent.

Mengden selvrapportert matsvinn i 2025 er på samme nivå som året før. Det betyr en nedgang på 11 prosent siden 2022.

Mest brød og frukt og grønt

Så hvilken type mat ble det kastet mest av i 2025? 

Her en kort oversikt:

• Som i 2024 kaster Ola og Kari mest brød og bakervarer (20 prosent), ferske grønnsaker og salater (15 prosent) og flytende meierivarer, altså melk, kefir, yoghurt med mer (15 prosent). Oppløftende er at matsvinnet er særlig redusert for kjøtt og flytende meieriprodukter, sammenlignet med 2022. 
• Over halvparten av maten som kastes, er helt eller delvis ubrukte matvarer. Resten er måltidsrester eller rester etter oppbevaring. 
• Årsakene til mest svinn er at maten blir glemt i kjøleskapet eller et annet sted (18,3 prosent) og at matvaren hadde (for) kort holdbarhet eller var dårlig ved innkjøp (16,8 prosent). Nesten én av ti svarte at maten ble dårlig før hen rakk å spise den opp.
  

Og hvilken tilstand var maten i da den ble kastet?

Brød og bakervarer, ferske grønnsaker og salater, flytende meieriprodukter, drikkevarer og fersk frukt og bær blir ofte kastet helt eller delvis ubrukt.

Poteter og potetprodukter, pasta, kjøtt- og fiskeprodukter derimot kastes ofte som måltidsrester eller rester etter lagring, ifølge funnene fra forbrukerundersøkelsen.

Ikke helt overraskende er det de eldste, fra 60 år og oppover, som kaster minst mat, mens det er de yngste av de spurte (aldersgruppen 18 til 29) som kaster mest. De yngste kastet faktisk mer mat i 2025 enn i 2024. Dette er altså basert på selvrapportering.

I singel-husholdninger kastes det mest mat per person. Det samme er blitt observert i undersøkelser i andre land, framheves det i den norske rapporten.

Den viktigste motivasjonen for å spise opp maten, er penger og oppdragelse, viser funnene. De yngste vil unngå kaste mat for å spare penger, mens de eldste oppgir i større grad at de er blitt oppdratt til at mat ikke skal gå i søpla.  

• LES OGSÅ: Matsvinnloven – et vendepunkt for norsk matbransje

Forbrukerne kjenner svært godt til merkingen på emballasjen – «best før, ofte god etter». Og synes at den er nyttig. 

Nesten 7 av 10 kunder sjekker holdbarhetsdatoen på pakken når de står i butikken for å handle. Produktene som flest sjekker datomerkingen for, er melk, kjøtt og fisk samt andre meieriprodukter, går det fram av undersøkelsen.

Interessant i denne sammenheng er at selv om nesten 8 av 10 nordmenn sier at de bruker egne sanser til å vurdere om maten fortsatt er god, er det en god del som stoler mer blindt på holdbarhetsmerkingen.

– Nordmenn har datoskrekk, ble det kommentert på konferansen.

Forbrukerne setter også pris på matbransjens grep for å få ned matkastingen, når det kommer til emballasje: som hvilken type emballasje, inkludert tilbud om å kunne handle i løsvekt, forpakningens størrelse og datomerking samt informasjon om maten på emballasjen.

I undersøkelsen så forskerne også nærmere på forbrukeres tendens til å oppleve mat med «avvik», også beskrevet som «uperfekt»,  eller varer som har sett bedre dager, som ekle. Det kalles avsky-sensitivitet.

«Denne psykologiske tendensen hang sammen med høyere matsvinn, og var høyere for kvinner og yngre aldersgrupper», skriver Norsus i rapporten.

Jo høyere avskyfølsomhet knyttet til mat, altså jo lettere man blir frastøtt av mat som ikke er helt fersk eller ser lite innbydende ut, desto større sannsynlighet for at vedkommende kaster den, forklares det i rapporten.

De yngste i undersøkelsen, fra 18 til 29 år er mer følsomme overfor «uperfekt mat» enn forbrukere over 60 år, og har dermed en sterkere tilbøyelighet til å synes at den er ekkel. Resultatet blir da at maten havner i søpla. 

Når det gjelder hvorvidt folk er villig til å spise mat med «avvik», kommer  Norsk institutt for bærekraftsforskning med en nokså jordnær beskrivelse:

«Det er verdt å merke seg at mange ikke vil spise et slapt salathode eller tørt brød, som er produkter man kan anta det vil være trygt å spise, men som kan ha noe forringet smak/konsistens eller kan trenge bearbeiding for en optimal smaksopplevelse.»  

• LES OGSÅ: Her er vinnerne av årets beste resteoppskrift. Prøv ut selv, da vel.

Forskernes forslag til løsning: «Det tyder på at det er behov for å lære og inspirere forbrukere enda mer om hvordan å redde tørt brød og slappe grønnsaker, og opplyse om når disse matvarene er trygge og spise og ikke.»

Og her er flere anbefalinger Norsus kommer med i rapporten:

• Effektive tiltak bør særlig rettes mot den voksende gruppen husholdninger i Norge som består av én person, og til yngre og middelaldrende forbrukere (18 til 49 år). Disse to har høyest matsvinn. 
• Siden de yngste respondentene (18 til 29 år) har hatt et oppsving i matsvinn, kan tiltak som rettes mot dem, være ekstra viktig. 
• Det anbefales en forsterkning og videreføring av tiltak innen emballasje, datomerking og mattrygghet, samt større matsvinnkampanjer som er tilpasset ulike målgrupper. 
• For å nå yngre målgrupper med kunnskap om blant annet trygg bruk og riktig oppbevaring av matvarer og rester, bør også skolenes kompetanse styrkes og vie tid til dette som del av bærekraftig utvikling i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20).
  

Altså, la mat bli fag i klasserommet, eller i skolehager. 

Akkurat dette punktet tok også Knut Lutnæs fra Coop opp under panelsamtalen. Nemlig å formidle tidlig til barna verdien av mat. 

Senior kommunikasjonsrådgiveren etterlyste derfor å få langt mer matlagingskunnskap inn i barnehage og skole slik at barn og ungdommer forstår seg bedre på hvordan maten tilberedes. Det vil på sikt motvirke hangen til å kaste mat, er Lutnæs overbevist om.

Oppfordringen til forskerne er at innsatsen mot husholdningene må forsterkes slik at de kaster mindre mat. 

Men selv om det er et laaaaangt lerret å bleke i det pågående kutt-matsvinn-arbeidet, viser undersøkelsen at et flertall av norske forbrukere er positive til å delta i intervensjonskampanjer.

Studier tyder nemlig på at forbrukere som blir bevisst på eget matsvinn vil ta i bruk strategier for ikke å kaste mat, og dermed klare å redusere matsvinnet. Og det beste: en slik effekt kan være varig, understreker Norsus.

Anbefalingen er å gjennomføre (flere) kampanjer som retter seg mot husholdningene.  Det kan være kommuner, renovasjonsselskaper, dagligvarebutikker eller organisasjoner som Matvett som kan stå for slike. 

For å vite hva som fungerer og ikke, og for å kunne avdekke langtidseffekter av gjennomførte kampanjer, bør mengden matsvinn måles, både på kort og lang sikt, understreker bærekraftsforskerne.

• Her kan du laste ned rapporten «Matsvinn i norske husholdninger».