Matvett med ferske tall
Matsvinnet i Norge er kuttet
med en fjerdedel på ti år
Det totale matsvinnet i Norge er blitt redusert med 24 prosent fra 2015 til 2024, viser en ny undersøkelse fra Norsus for Matvett. Innen 2030 skal det være kuttet med 50 prosent.
Matsvinnet fra norsk jordbruk er ikke med i tallene som Norsk institutt for bærekraftsforskning har hentet inn.
De ventes først i desember, sa Bram van de Glind fra Norsus da han presenterte funnene på KuttMatsvinn-konferansen som ble arrangert av Matvett i Næringslivets Hus i Oslo i dag.
Matvett er ansvarlig for rapporteringen av matsvinn på vegne av mat- og serveringsbransjen, og er godt fornøyd med utviklingen som viser at det går i riktig retning for alle ledd av matkjeden – fra matindustri og grossistledd til dagligvarehandel og serveringssteder.
Arbeidet med å få ned matkastingen i Norge baserer seg på bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn. Den ble undertegnet i 2017, og er et samarbeid mellom fem departementer og tolv bransjeorganisasjoner.
Målet er å redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål.
Les mer om matsvinn her
-
Frukt og grønt står for en fjerdedel av matsvinnet i husholdningene
-
Matomsorgsprisen til Wenche Andersen
-
Her er vinnerne av årets beste resteoppskrift. Prøv ut selv, da vel.
-
Jakter årets beste oppskrift på restemat
-
Matsvinnloven – et vendepunkt for norsk matbransje
-
Norske økologiske epler rammet hardt av massivt skadedyrangrep
-
Bama har meldt seg inn i klimanettverket Skift
-
Slik unngår du å kaste frukt og grønt når du drar på ferie
-
Klimasats-penger til prosjekter for mer lokalmat og mindre matsvinn
-
Setter vi egentlig nok pris på maten vår?
De ferske, anslåtte tallene viser altså at det totale matsvinnet i Norge er blitt redusert med 24 prosent siden 2015, altså på ti år. Nå gjenstår det fem år for å nå målet om halvering innen 2030.
Butikkene best – husholdningene verst
Flinkest i klassen er dagligvarebransjen som er på god vei til å nå det endelige målet om halvering av matsvinnet sitt om fem år. Desidert dårligst er husholdningene som står fortsatt for den med avstand største andelen av svinnet nesten halvparten, nemlig 47 prosent.
Trøsten er at utviklingen går riktig vei. En reduksjon på 18 prosent fra 2016 til 2023 (basert på plukkanalyser) tyder på 2023, men her gjenstår det svært mye arbeid, ble det påpekt flere ganger på konferansen i NHOs lokaler.
Den nye sammenstillingen for 2024 viser at det totale matsvinnet i Norge er på rundt 407.000 tonn. Det tilsvarer 73,4 kilo per innbygger.
Matbransjen samlet sett kan vise til sterke og dermed oppløftende resultater siden 2015, med en samlet reduksjon på 31 prosent i volum – altså i kilo per innbygger:
- Dagligvarehandelen: -47 prosent i kilo per innbygger
- Serveringsbransjen: -13 prosent i kilo per innbygger
- Matindustrien: -22 prosent i kilo per innbygger
- Grossistleddet: -19 prosent i kilo per innbygger
- Kiosk, bensin, service (KBS): -32 prosent i kilo per innbygger.
Mat- og serveringsbransjen samlet sett har dermed allerede nådd det neste delmålet i bransjeavtalen om 30 prosent reduksjon innen utløpet av 2025, altså inneværende år, framhever Matvett.
– Resultatene er basert på systematisk og hardt arbeid i virksomhetene over tid. Det er veldig positivt at delmålet om 30 prosent allerede er nådd, understreker Anne-Grete Haugen som er daglig leder i Matvett.
– Samtidig må innsatsen forsterkes – særlig i serveringsbransjen og på grossistleddet som ligger lengst bak, poengterer Haugen.
Resultatene fra undersøkelsen viser at tiltak som bedre datadeling, mer treffsikre prognoser, optimal innpakning av maten (emballering), nedprising, intern opplæring av matarbeiderne i butikkene og økt donasjon til matsentraler har gitt effekt i bransjen.
- LES OGSÅ: Historisk matsvinnlov i boks
Arbeidet med å få ned matsvinnet i Norge har også gitt ringvirkninger utover landegrensene.
– Det er gledelig å se at norske initiativer, som merking av produkter med «best før – ofte god etter» og nudging av forbrukere, nå inspirerer både Norden, påpeker Anne-Grete Haugen.
Tallene viser også at om halveringsmålet skal nås innen 2030, er det behov for et kraftig løft i husholdningene hvor som nevnt nesten halvparten av Norges samlede matsvinn oppstår (47 prosent).
Derfor må samarbeidet mellom næringsliv, myndigheter og forbrukere styrkes ytterligere – gjennom økt kunnskap, ny teknologi, holdbarhet og tydelig merking for å få til nødvendig adferdsendring.
I den årlige undersøkelsen er det særlig emballasje med gode åpne- og lukkemekanismer, tydelig informasjon om produktets holdbarhet og oppbevaring etter åpning som forbrukerne anser som nyttige tiltak fra matbransjen til å unngå matsvinn.
- Faktaark om det totale matsvinnet i Norge, og de ulike sektorene, kan du finne HER.