Enklere lov om offentlige anskaffelser åpner for de mindre og lokale bedriftene

Tobias Hangaard Linge er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og Akershus og saksordfører for anskaffelsesloven i Stortinget.

I fjor kjøpte det offentlige varer og tjenester for godt over 800 milliarder kroner. Innkjøpene strekker seg fra store infrastrukturprosjekter, som vei og bane, til forvaltningsrapporter og kantinetjenester.

For det offentlige utgjør innkjøp en betydelig utgift på stramme budsjetter, mens det for næringslivet betyr store muligheter.

Derfor er det viktig at vi forenkler og forbedrer loven til det beste for både offentlige innkjøpere og næringsliv.

Forenklet regelverk og forhøyet innslagspunkt

Lovverket for offentlige anskaffelser kan oppleves som både omfattende og komplisert for både innkjøpere og leverandører. 

Terskelverdier, veiledere, tildelingskriterier, vekting og kravspesifikasjon er noen av ordene som går igjen for den som til stadighet enten deler ut eller konkurrerer om offentlige kontrakter.

For store kommuner og offentlige etater med store innkjøpsorganisasjoner sitter disse begrepene, og regelverket bak dem, i fingerspissene. Det samme gjelder de største selskapene som har store kontrakter med det offentlige.

For mindre selskaper med færre ressurser, som lokalmatprodusenter eller oppstartselskaper, kan imidlertid regelverket fremstå som en barriere.

• LES OGSÅ: Peker på offentlige innkjøp som motor for økt omsetning av økologiske matvarer

For Arbeiderpartiet har det vært et selvstendig mål å gjøre forenklinger i regelverket nettopp for å åpne anskaffelsesuniverset også for de mindre og lokale bedriftene.

Helt konkret flytter vi mange av forskriftene som omhandler samfunnshensyn direkte inn i loven, for å samle flest mulig bestemmelser på ett sted. Disse knytter seg til tydelige klima- og miljøbestemmelser, anstendige lønns- og arbeidsvilkår og lærlingskrav i enkelte anskaffelser.

Men viktigst av alt: vi fjerner dagens § 4 som innebærer at vi får et forenklet nasjonalt regelverk under EØS-terskelverdiene.

Det er ingen grunn til at kompliserte EU-prinsipper skal gjelde for flere anskaffelser enn de strengt tatt må.

Et annet viktig grep som tas, er å øke lovens innslagspunkt fra dagens 100.000 til 500.000 kroner – i tillegg til prisvekstjustering av dette punktet med jevne mellomrom.

Det betyr at for eksempel kommuner i større grad kan gjøre lokale innkjøp og velge lokale leverandører på de mindre kjøpene.

Dette bidrar også til å senke transaksjonskostnadene og ressursbruken hos både innkjøper og leverandører når man slipper å konkurranseutsette selv de minste anskaffelsene.

Selv om anskaffelsesvokabularet vil bestå, vil det bli mer tilgjengelig for flere bedrifter, og flere vil i praksis få muligheten til å inngå kontrakter med det offentlige.

For Arbeiderpartiet har det vært viktig å ha tydelige og forpliktende klima- og miljøkrav. Det finnes et stort potensial for å kutte klimagassutslipp og skåne miljøet dersom innkjøpsmakten til det offentlige blir brukt på en god og helhetlig måte.

• LES OGSÅ: – Vil ikke lykkes med øko-strategien uten forpliktende offentlige matinnkjøp

Det viser også tydelig resultatene så langt, etter at Støre-regjeringen i 2023 innførte 30 prosent vekting av klima og miljø – hvor antall anskaffelser, hvor det er blitt stilt klima- eller miljøkrav, har økt betydelig siden den gang.

Samtidig er det viktig at det stilles krav som er objektive og etterprøvbare, og ivaretar næringslivets behov for forutsigbarhet.

Derfor åpnes det for å utarbeide standardiserte minimumskrav og tydeliggjøre muligheten for å bruke tredjepartssertifiseringer og miljømerking.

I dette ligger også muligheten for at offentlige innkjøpere kan stille krav om økologisk for å møte klima- og miljøkravene.

Stortinget vedtok i fjor et produksjonsmål der 10 prosent av det totale jordbruksarealet i Norge skal være økologisk innen 2032, og at målet skal understøttes av virkemidler som øker omsetning og etterspørsel etter økologisk mat.

I Nasjonal strategi for økologisk jordbruk peker regjeringen blant annet på nettopp offentlige innkjøp som et sentralt virkemiddel for å nå målet.

I den sammenheng er det viktig å ha veilednings- og informasjonstiltak som kan legge til rette for økt bruk av økologiske varer i offentlige anskaffelser.

Her legger loven med andre ord ingen begrensinger, men det er rom for at det offentlige kan bli enda mer offensive i å stille krav om økologisk mat.

• LES OGSÅ: Forplikter seg til å fremme norsk økologisk mat

Og så er det viktig å nevne at det er kompetanse som er nøkkelen for å kunne benytte seg av mulighetene som ligger i lovverket.

Selv om det gjøres tydelige forenklingsgrep, er det ingen tvil om at anskaffelsesregelverket fortsatt er komplekst, og det kan være krevende å stille gode krav – spesielt for mindre oppdragsgivere.

Derfor er det sentralt at offentlige innkjøpere har tilgang på gode og oppdaterte veiledninger, og at den relevante medarbeider får god opplæring og faglig oppfølging – og dermed den nødvendige tryggheten til å benytte seg av fleksibiliteten og handlingsrommet som ligger i anskaffelsesregelverket.

Når den nye loven etter hvert trer i kraft, får vi en lov som vil kunne kutte kostnader og åpne for at flere lokale leverandører kan delta i konkurransen om offentlige kontrakter. Det er bra for næringslivet, og det er bra for Norge.

• LES OGSÅ: – Offentlige innkjøpere mangler god nok oversikt over hva de bruker milliardene på