Kun snaue 3 prosent av Norges totale melk er økologisk produsert

For dem som er opptatt av norsk matproduksjon og norsk landbruk, er Landbrukets årlige kunnskapskonferanse en gullgruve. Fordi den leverer faktatall og viser produksjons- og omsetningstendenser som definitivt er verdt å få med seg.

Og den gir klare pekepinn om hva markedet, altså forbrukerne, vil ha.

Økologisk24 fulgte i dag «Landbruksdirektoratets Netflix». Det er dét ordstyrer Nils Aasheim kalte videoinnslagene om de ulike fagtemaene som presenteres.

Økologisk24 valgte norsk melkeproduksjon 2025, med ekstra fokus på økologisk melk – av høyst forståelige årsaker, gitt nettavisens navn.

Og for å sette øko-tallene i sammenheng med det faktum at Rørosmeieriet, Norges største produsent av økologiske meieriprodukter, over lengre tid har slitt med å få tak i nok økologiske råvarer.

Norske forbrukere er nemlig sugne på økologiske melkeprodukter, men meieriet fra bergstaden greier ikke å levere nok til markedet.

– Siden august 2025 har Rørosmeieriet måttet tåle et underskudd på økologisk melk på 30.000 til 100.000 liter – i uken, fortalte Kristin Bendixvold i en samtale med Økologisk24 under arrangementet «Maten og markedet» som fant sted på Landbrukets økologikongress 2026 på Gardermoen.

• LES OGSÅ: Underskuddet på økologisk melk ikke holdbart lenger

Det var seniorrådgiver Hans Kjetil Bjørnøy som under Landbruksdirektoratets kunnskapskonferanse i dag snakket om norske bønders melkeleveranser i 2025, om melkeprisen bøndene fikk, og om de viktigste trekkene i markedet for melkeprodukter i året som gikk.

Her er produksjonstallene:

• Det ble levert 1.529 millioner liter kumelk til meieri.

• 43 millioner liter av dem var økologisk produsert (eller hentet inn som økologisk). Det utgjorde i underkant av 3 prosent av landets totale melkeproduksjon.

• 4,5 millioner liter kumelk, eller 4 promille, ble foredlet lokalt, altså på gårder rundt omkring i landet.

• Kumelk utgjorde hele 99 prosent av landets totale melkeproduksjon i 2025. Bare 1 prosent er geitemelk.

• Det ble levert 17,7 millioner liter geitemelk til meieri i fjor.

• 1,1 millioner liter geitemelk ble videreforedlet lokalt.

Hans Kjetil Bjørnøy framhevet at melkevolumet var ganske stort i 2025, sammenlignet med de tre siste årene.

– Vi hadde i fjor et like stort volum som i 2021, og i sju av årene etter 2010 var melkeproduksjonen omtrent like stor som i 2025. Så det er ikke unikt mye melk, det er det ikke, sa han under fagforedraget sitt.

Interessant er (også) at forholdstallet var satt til 1,2 i 2025. Det vil si at melkebonden kan levere 120 prosent av kvoten hen har fått tildelt. Eller uttrykt på en annen måte: den disponible melkekvoten er 120 prosent av det bonden eier av melkekvoter, ifølge seniorrådgiveren i Landbruksdirektoratet. 

– Bakgrunnen for det høye forholdstallet i fjor var etterspørselen etter meieriprodukter, forklarte Bjørnøy.

For 2026 er forholdstallet satt ned til 1,01. Det vil si at den disponible kvoten for melkebonden er tatt ned med 19 prosentpoeng.

– Tines prognoser for inneværende år viser en reduksjon av melkevolumet på 39 millioner liter, sa seniorrådgiveren.  

Så var det melkeprisen som er gått opp de siste årene. 2025 var det første hele året uten en framforhandlet målpris for melk. Istedenfor ble det brukt en såkalt planlagt, gjennomsnittlig engrospris (PGE), opplyste Hans Kjetil Bjørnøy.

– Det er markedsregulator Tine som setter PGE. PGE er den prisen som Norsk melkeråvare selger melka for til foredling i meieriindustrien – enten Tines egen industri eller andre aktørers foredlingsindustri, forklarte seniorrådgiveren.   

Prisen til melkebonden bestemmes i stor grad av hvilken planlagt, gjennomsnittlig engrospris (PGE) Tine setter.

PGE-en i 2025 lå i snitt på 6,76 kroner literen.

– Når det trekkes fra kostnaden som Norsk melkeråvarer har med håndtering og innsamling av melka, så ble det fra den delen av Tine utbetalt 6,48 kroner literen til bonden fra Norsk melkeråvare, sa Bjørnøy.

I denne sammenheng er det viktig å nevne at etterbetalingen fra Tine til melkebøndene var rekordhøy i 2025. I snitt fikk hver produsent etterbetalt 243.608 kroner i fjor, opplyste samvirket da det la fram årstallene for en måned siden.

Summen blir da 7,68 kroner per liter melk, noe som er 55 øre eller 8 prosent mer enn i 2024. Literprisen til bonden har dermed økt med 1,73 kroner i løpet av de fem siste årene – fra 5,95 til 7,68 kroner, ifølge Bjørnøys regnestykke.

Det tilsvarer en økning på 29 prosent siden 2020.

En artig «fun fact» til slutt: litt over halvparten av den norske melka brukes her hjemme til å lage gulost.

Og i og med at «det vare mye melk i 2025», ifølge Landbruksdirektoratets seniorrådgiver, så doblet eksporten av både norsk smør og norsk ost seg fra 2024 til 2025. For ost betød det en økning fra rundt 3.000 til over 6.000 tonn. 

Økningen i eksport er en del av det bildet med mye melk i det norske markedet, resonnerte Hans Kjetil Bjørnøy.

• LES OGSÅ: Imponerende vekst for økologiske Rørosmeieriet