Avfallsstoffer fra landbruket
kan bli til klær i framtiden

I dag er cellulose-baserte tekstiler først og fremst laget av tremasse, men forskere fra Chalmers tekniska högskola i Göteborg har funnet ut at det vil være mulig å bruke avfallsstoffer fra landbruket i morgendagens tekstiler.

Metoden er enklere og krever færre kjemikalier enn produksjon av cellulose fra skog, og kan øke verdien av avfallsprodukter fra landbruket.

Å lage klær av vannkrevende bomull, har stor påvirkning på klimaet, understreker det svenske universitetet i en pressemelding. Derfor er det de siste årene blitt rettet større fokus på cellulose fra andre råmaterialer – som en mer ressursklok metode for tekstilproduksjon. 

Havre og hvete best egnet

Til nå har innsatsen vært konsentrert om trebasert cellulose, men i en nylig publisert studie undersøkte forskere en annen metode for produksjon av cellulosefiber – ved å bruke avfallsprodukter fra landbruket, som Sverige har mye av. 

De testet havreskall, hvetehalm, potet- og sukkerrørmasse. Havre- og hvetehalm viste seg å fungere best for å utvikle en masse, kalt oppløsningspulp. Den brukes til å lage klær. 

– Med denne metoden, som vi utviklet ytterligere i løpet av studien, viser vi at det er mulig å lage tekstilpulp av visse landbruksavfallsprodukter, forklarer Diana Bernin, førsteamanuensis ved Institutt for kjemi og kjemisk teknologi ved Chalmers, og seniorforsker i studien. 

– Dette er et viktig skritt mot å kunne lage tekstiler fra avfallsprodukter i stedet for å bruke bomull, som ikke er klima-vennlig  – eller tre, et materiale vi ønsker å bruke til så mange ting, samtidig som vi også må bevare det til fordel for klimaet, understreker hun.

Forskerteamet brukte natronpulping som en del av prosessen. Det betyr at råmaterialet kokes i lut, noe som gjør produksjonen mer bærekraftig. 

– Lut inneholder ikke giftstoffer eller stoffer som påvirker naturen. Natronpulping fungerer ikke for tremasse, så å lage tekstilpulp fra hvetehalm og havreskall krever færre kjemikalier enn å lage cellulose fra skog, forklarer Diana Bernin videre. 

– Det er også en enklere prosedyre, delvis fordi det ikke krever prosessering som hakking og barking. I tillegg øker det den økonomiske verdien av havre og hvete, når rester fra produksjonen kan brukes som råmaterialer for celluloseutvinning, påpeker seniorforskeren.

Bernin mener at det er sannsynlig at flere andre avfallsprodukter fra  landbruket kan brukes til tekstilproduksjon ved hjelp av den nyutviklede metoden. 

Hun er for tiden involvert i et internasjonalt prosjekt som har funnet ut at presskake fra gress fra jorder fungerer veldig godt til å lage oppløselig masse. 

I videre studier, som ennå ikke er publisert, har forskerne også tatt et steg mot praktisk anvendelse av de oppløselige massene – og laget tekstilfibre, basert på masse fra hvete og presskake fra gress.

På lang sikt ser Diana Bernin gode muligheter for å bruke cellulose- og papirindustrien, som allerede har teknologi og prosesser på plass, til å produsere oppløselig cellulose fra landbruksavfall. 

– Hvis vi kan bruke vår eksisterende industri og justere prosessene deres, i stedet for å bygge nye produksjonsanlegg, har vi allerede kommet langt, synes hun. 

Hovedforfatteren av studien er Joanna Wojtasz, tidligere postdoktor ved Chalmers og nå forsker ved innovasjonsfirmaet Tree To Textile. 

Sistnevnte er én av partnerne i prosjektet. 

– Studien viser at det er stort potensial i landbruksavfall, sier Wojtasz. 

– Vi burde virkelig ikke se bort fra muligheten til å bruke denne typen cellulosestrømmer til vårt framtidige tøy, anbefaler hun.

Redaksjonell anmerkning: 

Studien ble finansiert av Bioinnovation og gjennomført i samarbeid mellom Chalmers tekniske høyskole, innovasjonsselskapet Tree To Textile og IVL Svenska Miljöinstitutet ved Bioinnovations industrielle doktorgradsskole Ressurssmarte prosesser.