Tilsyn avslørte:
Fire av ti norske importører varslet ikke Mattilsynet om helsefarlige matvarer
Et tilsyn hos norske importører av mat og drikke viser at 41 prosent ikke varslet Mattilsynet etter at de ble kjent med at den importerte varen kunne representere en helsefare.
Hensikten med tilsynet, som ble gjennomført i perioden 1. mai til 31. oktober i fjor, var å finne ut om importører av mat og andre næringsmidler har gode rutiner for å varsle Mattilsynet, stanse salget og trekke tilbake matvarer.
Altså om de er godt nok forberedt på å håndtere en hendelse dersom en importert vare viser seg å være helsefarlig.
Flere relaterte artikler
-
Forvirret av E-stoffene i maten? Sjekk E-stoffguiden til Kolonihagen
-
Slik vil regjeringen redusere avhengigheten av plantevernmidler
-
Tegn på god kontroll – eller ikke? Mat tilbakekalles to ganger i uken
-
Mange avvik blir ikke avdekket i Mattilsynets kontroller av fôr
-
Rosiner topper fortsatt verstinglisten
-
Få rester av plantevernmidler over tillatt grenseverdi funnet i norskprodusert mat
-
«Erkenorske» grønnsaker inneholder lave nivåer av uønskede stoffer
-
Slutt på å selge energidrikk til barn under 16 år - veileder på plass
-
Vil at Norge styrker kontrollen av grønnsaks- og fruktbønder
-
Død oppdrettslaks skulle brukes som menneskemat
44 norske importører fikk tilsyn. Det var virksomhetenes rutiner for varsling, sporing og tilbaketrekking av utrygg, importert mat som ble undersøkt. Prosjektleder for tilsynskampanjen var Marit Støle-Hansen fra Mattilsynets region sør og vest, avdeling Agder.
Målet med rutinene er selvsagt å unngå at helseskadelig mat ikke kommer inn i det norske markedet, eller at den raskt kan trekkes tilbake før noen blir syke av den, understreker Mattilsynet.
Dette er funnene:
- 18 av 44 av importører (41 prosent) varslet ikke Mattilsynet etter at de ble kjent med opplysninger om at importert vare kunne representere en helsefare.
- 27 av 44 av importører (61 prosent) hadde imidlertid gode rutiner for tilbaketrekking av varer ved helsefare eller mistanke om helsefare.
- 36 av 44 av importører (82 prosent) hadde gode rutiner for å spore sine varer ett ledd fram og ett ledd tilbake.
- 8 av 44 importører (18 prosent) hadde ikke gode nok rutiner for å spore hvem de hadde kjøpt sine varer fra, og til hvilke kunder de hadde solgt varene til.
- Hos to importører viste det seg at rutinene var så mangelfulle at det ble varslet vedtak om å utarbeide skriftlig rutine for sporbarhet.
- Hos seks importører ble det gitt skriftlig veiledning om å forbedre rutiner for sporbarhet.
Her kan du lese sluttrapporten fra tilsynskampanjen.
Nylige artikler
Hvorfor blir ikke matkøene kortere i velferdssamfunnet Norge?
Antistoffer mot fugleinfluensa påvist hos melkeku – for første gang
Kan biologisk plantevern bli et sentralt verktøy i norsk grønnsaksproduksjon?
Vurderer en holdbarhetstid på 35 dager som trygg for norskproduserte egg
Vil komme løkbøndene til unnsetning
Mest leste artikler
Hva skal til for å nå målet om 10 prosent økologisk jordbruksareal i Norge?
Enklere lov om offentlige anskaffelser åpner for de mindre og lokale bedriftene
Nye EU-regler utfordrer norsk økologisk tomat- og agurkproduksjon i veksthus
Kan biologisk plantevern bli et sentralt verktøy i norsk grønnsaksproduksjon?
Inviterer til en (litt) uventet måte å tenke mat på