Det går framover, men det norske frukt- og grøntmarkedet er fortsatt et langt stykke unna målene som ble formulert i rapporten «Grøntsektoren mot 2035».
Det går i riktig retning, men det norske frukt- og grøntmarkedet er fortsatt langt unna de offensive omsetnings- og produksjonsmålene som ble formulert i rapporten «Grøntsektoren mot 2035» for fem år siden.

Ferske tall for 2024

Forsiktig vekst i frukt- og grøntmarkedet

Fersk statistikk viser at det norske frukt- og grøntmarkedet vokste i fjor – 2 prosent i volum og 5,4 prosent i pengeverdi, sammenlignet med 2023.

Publisert Sist oppdatert

Frukt- og grøntstatistikken viser utviklingen i volum og omsetning av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge. Her inkluderes norskproduserte varer som videreselges til dagligvare og storhusholdning, og all import av frisk frukt, bær og grønnsaker. 

Det var Tore Angelsen, analysesjef i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG), som presenterte 2024-tallene på organisasjonens fagdag i Bjørvika i Oslo.

Verdiveksten på frukt og grønt samsvarer med den generelle prisøkningen på matvarer, som ifølge konsumprisindeksen (KPI) til Statistisk sentralbyrå (SSB) har vært på omtrent samme nivå – nemlig 5,2 prosent, skriver kontoret i en pressemelding i dag. 

SSBs beregninger viser at det er prisen på matvarene som holder den totale prisveksten i Norge oppe.

De ferske tallene for frukt- og grøntmarkedet viser samme tendens som forbrukstallene fra undersøkelsen «5 a day Europe» høsten 2024. Ifølge den økte vårt konsum av frukt, bær og grønnsaker fra 2,9 porsjoner til 3,3 porsjoner per dag.

– Volum- og verdiveksten følger hverandre, noe som tyder på en jevn økning i både tilgjengelighet og etterspørsel, mener Tore Angelsen. 

– Vi oppgir at vi spiser mer. Tallene viser at vi også kjøper mer, påpeker han. 

Økning etter nye kostråd

Spesielt volumet av friske bær har opplevd en markant vekst, med en økning på 14 prosent fra 2023 til 2024, skriver opplysningskontoret videre i pressemeldingen. 

For friske grønnsaker er utviklingen mer stabil, med en økning på 3 prosent, mens frisk frukt har hatt en økning på 1 prosent. 

– Den positive trenden på bær kan sees i sammenheng med nordmenns kjøpekraft som har stabilisert seg mer det siste året, mener analysesjefen. 

Ekstremværet «Hans» sensommeren 2023 påvirket norskandelen av enkelte matprodukter, særlig store lagringsvarer som potet og løk, framhever Tore Angelsen i Opplysningskontoret for frukt og grønt.

– En del av den totale veksten kan trolig knyttes til kampanjer og insentiver fra dagligvarehandelen, samt økt oppmerksomhet rundt de nye kostrådene, som ble lansert i august, påpeker Tore Angelsen. 

Ekstremværet påvirket norskandelen

Ekstremværet «Hans», som herjet i Norge på sensommeren 2023, påvirket norskandelen av enkelte produkter, særlig store lagringsvarer som potet og løk. Lagrene gikk tom for norske varer tidligere i 2024 enn i 2023, skriver Opplysningskontoret for frukt og grønt videre. 

Derfor falt for eksempel norskandelen på løk fra 73 prosent i 2023 til 55 prosent i fjor. Det samme gjelder poteter, der norskandelen falt fra 88 til 79 prosent på ett år. 

Norsk blomkål hadde derimot en positiv utvikling, med en vekst på 21 prosent og en økning i norskandelen fra 43 til 59 prosent. 

– Det ble en god oppstart for norsk blomkål i slutten av mai i fjor. Salget tok seg raskt opp i butikk, og kvaliteten var meget god, mener Sigurd Sylling fra Grøntprodusentenes samarbeidsråd.  

– Etter lanseringen av nye kostråd med økt anbefaling for frukt og grønt, fulgte kjedene opp med kampanjer i butikk. Det gjorde at det ble solgt mer blomkål i 2024 enn året før, understreker Sylling.

Powered by Labrador CMS