Grøntløftet vokser videre – alle fall i antall organisasjoner som vil bidra til å gi norsk grønnsaksproduksjon et høyst nødvendig løft. Her Heidi Røneid fra Oslo Vegetarfestival og ... med det synlige beviset på at de har forpliktet seg til de grønne løftene.
To nye aktører ønsker å bidra til å gi norsk grønnsaksproduksjon et høyst nødvendig løft. Her Heidi Røneid fra Oslo Vegetarfestival og Hege Svendsen fra Norrek med det synlige beviset på at de har forpliktet seg til de grønne løftene.

Oslo Vegetarfestival og Norrek Dypfrys

Grøntløftet vokser videre

Grøntløftet har fått to nye medlemmer som vil slå et slag for norsk frukt og grønt: Oslo Vegetarfestival og Norrek Dypfrys fra Larvik som leverer dypfryste produkter.

Publisert Sist oppdatert

«Det store norske Grøntløftet» er et samarbeidsinitiativ mellom aktører i hele grøntnæringen i Norge, inkludert dagligvarehandelen. Målet er å øke både forbruket og andelen av norsk frukt og grønnsaker. 

Initiativet ble startet i 2020 med rapporten «Grøntsektoren mot 2035», og har som ambisjon å nå en norskandel på 60 prosent innen 2035. Det innebærer en betydelig vekst, da norskandelen i dag ligger på rundt 40 prosent.

Utfordringen til staten er at dere må ta deres del av Grøntløftet hvis vi skal klare å få dette til

Anne Mette Johnsen, Stiftelsen Norsk Mat

Grøntløftet er organisert som et prosjekt. Det er finansiert av Landbrukets Utviklingsfond i perioden 2025 til 2027. Det ledes i et samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønt og Stiftelsen Norsk Mat, med merkeordningen Nyt Norge.

På fagdagen til Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) nylig ble to nye aktører presentert som forpliktet seg til å gjøre sitt for å bidra til økt produksjon og omsetning av norsk frukt og grønt: 

Norrek Dypfrys og Oslo Vegetarfestival. 

Dermed teller Grøntløftet nå 22 medlemmer. Her kan du se hvem som er de 20 andre aktørene som har forpliktet seg til å samarbeide om mer norsk frukt og grønt.

På tide med mer dypfryst

Norrek Dypfrys i Larvik (Brunlanes) har siden starten av 1978 utviklet seg til å bli en betydelig leverandør av dypfryste grønnsaker, bær, frukt og potetprodukter. 

Norrek har utvilsomt en interessant historie som bunner i den smarte ideen om å bytte grønnsaker mot reker. Derfra bedriftens navn Norrek. 

Her et lite glimt fra nettsiden:  

«Det var i 1975. Da hadde Kjell Manvik sammen med tre samarbeidspartnere fått en god forretningsidé. Frukt og grønt var dyrt i nord, reker var dyrt i sør. Hva var vel mer naturlig enn å transportere grønnsaker nordover og ta med ferske reker sørover?»

Vestfold-bedriften leverer til storhusholdningsmarkedet (kantiner med flere) og forsyner også industri og dagligvare med sine dypfryste produkter. Kuttede, blansjerte, fryste grønnsaker, frukt og bær skal gi effektiv produksjon, jevn kvalitet og mindre svinn, lover Norrek.

Salgssjef Hege Skoli Svendsen forklarte etter signeringen av Grøntløftets forpliktelser hva som er Norreks hjertesak. Nemlig å løfte dypfryste, sunne produkter.

– Vi mener at vi må framsnakke fryst for å gjøre det som en naturlig del av maten på tallerken. Det gjelder storhusholdning, men også dagligvare, poengterte hun.

Vi ønsker å få inn mer norsk frukt som er fryst,
for det finnes det lite av i dag

Hege Svendsen, Norrek Dypfrys

Svendsen understreket at Norrek er opptatt av å løfte norsk frukt og grønt, og at bedriften jobber med å få inn nye (matvare)kulturer. 

– Vi ønsker å få inn mer norsk frukt som er fryst, for det finnes det lite av i dag. Det jobber vi i flere prosjekter på, fortalte salgssjefen. 

Svendsen la til at Norrek Dypfryst «ønsker å være med på å inspirere både kokker og forbrukere til å lage god mat med dypfryste produkter som gjør det enkelt å lykkes på kjøkkenet». 

– Det er vel ingen hemmelighet at Oslo Vegetarfestival heier på at folk skal spise mye frukt og grønt, spøkte Heidi Rønneid, én av gründerne av Oslo Vegetarfestival, etter at også hun hadde undertegnet det «grønne løftet» til Grøntløftet.

Hun forklarte at Vegetarfestivalens formål er at flest mulig skal spise mest mulig frykt og grønt.

– Det er ikke slik at alle skal bli veganere eller vegetarianere, men vi prøver å inspirere og motivere til å spise litt mer frukt og grønt, ved å vise fram all den fantastiske maten som finnes, sa Heidi Røneid og viste til kokkekurs og foredrag som noen av grepene for å få flere til å spise sunt.    

I forkant av signeringen hadde Anne Mette Johnsen, administrerende direktør i Stiftelsen Norsk Mat, tenkt høyt om hva som må til for at Grøntløftet skal kunne lykkes med ambisjonen om å nå en norskandel på 60 prosent innen 2035.  

– Hvis det er noen som skal få til dette, så er det disse her, sa hun og pekte på en oversikt over aktørene som er med i Grøntløftet.

– Og de som kan gjøre det i tillegg til disse, det er offentlig sektor – i form av innkjøp av mat, poengterte Johnsen.   

Så sendte vesterålingen en rimelig tydelig «oppfordring» til staten:

– Dere må ta deres del av Grøntløftet hvis vi skal klare å få det her til.

Powered by Labrador CMS