Den aller beste jorden i Norge ligger i stor grad nær byer og tettsteder hvor det også er stort utbyggingspress.

Endelige Kostra-tall

Mindre dyrket og dyrkbar jord omdisponert til andre formål enn jordbruk

Kommunene er blitt mer tilbakeholdne med å vedta omdisponering av både dyrket og dyrkbar jord, viser endelige Kostra-tall for 2024.

Publisert Sist oppdatert

Fra 2023 til 2024 sank nemlig vedtatt omdisponering av dyrket jord med 300 til 2.500 dekar. For dyrkbar jord var det en nedgang på 1.200 til 2.700 dekar, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

Tall fra den kommunale Kostra-rapporteringen viser at det i 2024 ble tillatt omdisponert 5.200 dekar jord til andre formål enn landbruk, fordelt på 2.500 dekar dyrket jord og 2.700 dekar dyrkbar jord.

Av det tillatte omdisponerte arealet ble 88 prosent regulert etter plan- og bygningsloven, mens 12 prosent ble omdisponert etter jordloven.

Areal omdisponert til skogplanting etter jordloven inngår ikke i de nevnte tallene, presiserer SSB. 

I 2024 ble det omdisponert 534 dekar dyrket og dyrkbar jord til skogplanting etter jordloven. Tilsvarende tall for 2023 var 236 dekar.

Knapt med jord i Norge

Norge har lite jordressurser, sammenlignet med mange andre land. Bare 3,7 prosent av landarealet er dyrket jord, og bare en tredjedel av det igjen egner seg til dyrking av matkorn.

Den aller beste jorden i Norge ligger i stor grad nær byer og tettsteder hvor det også er stort utbyggingspress, forklarer Statistisk sentralbyrå.

Siden andre verdenskrig er det blitt omdisponert rundt 1,2 millioner dekar dyrket og dyrkbar jord i Norge. En stor del av det har vært egnet til produksjon av matkorn, understreker tallknuserne.

Det nasjonale jordvernmålet for årene 2004 til 2015 tilsa at den årlige omdisponeringen av dyrket jord skulle være under 6.000 dekar. Stortinget vedtok i juni 2021 et nytt mål på maks 3.000 dekar, og at det skulle være nådd innen 2025.

Under jordbruksoppgjøret i 2024 ble den nasjonale jordvernstrategien oppdatert med disse nye tiltakene:

  • utvikle et sentralt register for viktige jordbruksareal av nasjonal interesse
  • etablere et nytt kartlag for dyrkbar jord
  • utvikle et jordbruksarealregnskap som kan bli en del av et nasjonalt arealregnskap
  • utrede en hjemmel i jordloven for vern av viktig jordbruksareal
  • etablere en systematisk registrering av faktisk nedbygging av jordbruksareal
  • redusere landbrukets egen nedbygging av jordbruksareal.

Samtidig ble det vedtatt et nasjonalt mål hvor årlig omdisponering av dyrket jord ikke skal være mer enn 2.000 dekar. Dette målet skal være nådd innen 2030. 

Det innebærer at kommunene må føre en streng jordvernpolitikk i arealforvaltningen sin, påpeker SSB på sine nettsider.

Powered by Labrador CMS