Nesten hver fjerde norske gård
er uten fast bosetting 

I 2024 bodde det i underkant av 350.000 personer på landbrukseiendommer. Det er kun 6 prosent av alle innbyggerne i Norge – og nesten 40.000 færre enn i 2015. 

Til tross for at mange landbrukseiendommer er fraflyttet, ble bare en tredjedel solgt ut av familien.

Hele 23 prosent av landbrukseiendommene med boligbygg mangler fast bosetting, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) i en pressemelding.

De som drømmer om småbruk og søker på nettet, er nok langt flere enn de som faktisk ender opp som grunneiere, påpeker tallknuserne.

Så godt som alle kommuner har landbrukseiendommer med bolighus uten fast bosetning, selv om det er stor forskjell i omfanget.

Sentrale strøk med et stort arbeidsmarked påvirker trolig andelen bolighus som mangler bosetning.

I Akershus, for eksempel, var bare hver tiende av disse eiendommene uten fast bosetning i 2024.

Nord-Norge har den største andelen landbrukseiendommer med boligbygning uten bosetning. I Nordland var hele 42 prosent uten bosetning, i Troms 38 prosent, og i Finnmark var det 34 prosent.

Mens 32 prosent av eiendommene med mindre enn 50 dekar jordbruksareal var fraflyttet, er tilsvarende tall for eiendommer med over 100 dekar jordbruksareal bare 6 prosent.

En god del av eiendommene uten fast bosetning blir trolig brukt som fritidsbolig, antar Statistisk Sentralbyrå.

Andelen innbyggerne som bor på en landbrukseiendom, er større i små kommuner enn i store. I noen bor snaut halvparten av innbyggerne på en gård. I Lesja bor for eksempel 48 prosent av innbyggerne slik.

I 2024 skiftet nærmere 9.200 landbrukseiendommer eier – rundt 5 prosent av samtlige. Rundt 5.900 av dem ble solgt innenfor familien.

Privatpersoner eier de aller fleste av eiendommene. Bare 8 prosent er eiet av andre – som for eksempel staten, kommuner, fylker og aksjeselskap, skriver SSB videre.

Større prisøkning enn for boliger

Fra 2009 til 2024 har gjennomsnittlig kjøpesum for landbrukseiendommer i fritt salg økt med 150 prosent. I samme tidsperiode har den gjennomsnittlige kjøpesummen for omsatte boliger på eiet tomt økt med 114 prosent.

Tallene for gjennomsnittlig kjøpesum viser at landbrukseiendommer har økt mer i pris enn boliger.

Noe av forklaringen ligger i endringer i konsesjonsregelverket. Siden det er forskjell i hvilken type eiendommer som skifter eier et bestemt år, vil ikke statistikken gi et helt korrekt bilde av prisutviklingen, understreker Statistisk sentralbyrå.

Gjennomsnittlig kjøpesum for landbrukseiendommer i fritt salg, hvor kjøperne hadde oppgitt landbruk som hodeformål med kjøpet, var 3,8 millioner kroner i fjor, mens median kjøpesum var 2,6 millioner.

• Lyst på mer landbruksstatistikk? Da bør du klikke deg inn her.