Norsk økologisk frukt og grønt ned til 1,6 prosent av omsetningen

Landbruksdirektoratets årlige rapporter beskriver på en nøktern måte hvordan det står til med både produksjon og omsetning av økologisk mat her til lands.

Og det er ofte svært langt mellom lyspunktene. «Produksjon av økologiske jordbruksvarer» for 2025 er intet unntak.

Årets rapport er imidlertid ekstra interessant å lese, nå hvor Stortinget har vedtatt et nasjonalt mål om 10 prosent økologisk jordbruksareal innen 2032 – og landets nasjonalforsamling har gitt regjeringen «marsjordre» om å legge til rette for og bidra til et større marked for norskproduserte økologiske jordvarer.

Og det i en tid med stadig større fokus på norsk selvforsyning, matberedskap, lokalmat og forbrukernes bevissthet rundt renere råvarer og økende etterspørsel etter økologiske produkter.

• LES OGSÅ: Kun 1,6 prosent av Bamas frukt og grønt var øko-produsert i 2024

Med det som bakteppe er kapittelet om konsummarkedet for norskproduserte økologiske poteter, grønnsaker og frukt trist lesing, noen få lyspunkter til tross:

• Omsetningen av norsk økologisk frukt og grønt i grossistleddet, til dagligvaremarkedet, var nesten uendret fra 2024 til 2025.

• Den økologiske andelen av totalomsetningen falt med 0,1 prosentpoeng til 1,6 prosent i 2025. Årsaken til det er at produksjonen av konvensjonelt produserte poteter, frukt og grønt økte med rundt 6 prosent i 2025.

• Produksjonen er generelt større enn etterspørselen etter flere økologiske grøntprodukter. Det overskytende blir omsatt som konvensjonelt, framhever Landbruksdirektoratet i rapporten.

For å forklare kort: I Norge går hoveddistribusjonen av økologiske grønnsaker gjennom grossister.

I tillegg til salg i dagligvarehandelen, omsettes økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær gjennom alternative salgskanaler som Bondens marked, gårdssalg, markedshager, Reko-ringer, abonnementer, (private og offentlige) storhusholdninger, restauranter, arrangementer som musikkfestivaler og lignende.

• LES OGSÅ: Økologisk grøntproduksjon i ferd med å bli borte – trenger strakstiltak

Landbruksdirektoratet beskriver i rapporten øko-situasjonen slik:

For de fleste grønnsaker er andelen økologisk av total omsetning liten. Den varierer imidlertid mye fra produkt til produkt – fra 0,1 til 22 prosent. Det er norskproduserte økologiske urter som kan skilte med at de har en markedsandel på nesten en fjerdedel av totalen (les mer om økologiske urter lenger nede i artikkelen).

For flere av de økologiske grøntvarene er produksjonen større enn etterspørselen. Det overskytende blir derfor solgt som konvensjonelt.

Økologiske poteter og grønnsaker som blir omsatt som konvensjonelle, blir ikke fanget opp i Landbruksdirektoratets statistikk over økologiske produkter.

«Omsetningen av økologiske produkter begrenses av etterspørselen etter produktene, men også til en viss grad av tilbudet», påpeker direktoratet.

Positivt for økologiske grønnsaker

Apropos lyspunkter: Omsetningen av økologiske grønnsaker dyrket på friland økte med 5 prosent fra 2024 til 2025. Særlig salget av økologisk stilkselleri og knollselleri hadde en lovende utvikling i fjor.

Også omsetningen av økologisk stilkselleri har økt de siste årene, skriver direktoratet i rapporten. Både omsetning og andel økologisk har gått opp. Sistnevnte var på 15,3 prosent av totalomsetningen i 2025.

Et godt stykke over det nasjonale målet om 10 prosent øko, med andre ord.

Salgsveksten for økologiske grønnsaker på friland i fjor slo imidlertid ikke positivt ut på andelen av landets totale produksjon da også omsetningen av konvensjonelt produserte grønnsaker økte i samme tidsrom, heter det i rapporten. 

Utviklingen i produksjonen av norsk løk er også verdt å trekke fram, ikke bare på grunn av endrede grenseverdier for kadmium og Stortingets ferskevedtak om kompensasjon for grønnsaksbøndene på 95 prosent som skal gjelde for 2026-sesongen.

• LES OGSÅ: «Kadmium-kompensasjon» for norske grønnsaksbønder vedtatt

Mens omsetningen av gul og rød løk økte med henholdsvis 13 og 43 prosent fra 2024, gikk prisen ned – med 4 og 14 prosent. 

Omsetningen til norske økologiske poteter falt med nesten 10 prosent i 2025, sammenlignet med året før. Dermed falt også andelen økologisk, til 0,8 prosent av den totale poteproduksjonen. Forsvinnende liten begynner altså å bli et treffende uttrykk her.

Norske agurker blir stadig mer populære, slår Landbruksdirektoratet fast i rapporten. Totalomsetningen har økt for hvert år, men i 2025 ble det altså en liten nedgang.

Også omsetningen av den økologiske varianten falt i fjor. Andelen økologisk gikk ned med 0,2 prosentpoeng til 1 prosent. 

Mens prisen på økologisk agurk gikk opp med 8 øre per stykk fra 2024 til 2025. Til sammenligning økte prisen på den konvensjonelle varianten med 47 øre.

Økologiske salater hadde også en liten nedgang i omsetningen i 2025. 

• LES OGSÅ: Hvor trives grønnsakene best?

Så var det gulrot som forstatt er den største økologiske grønnsakskulturen i Norge, målt i omsatte mengder. De siste årene har omsetningen stagnert, og ligget på 1.500 til 1.600 tonn per år (fra 2019 til 2022).

I 2023 ble det imidlertid en vesentlig nedgang i omsatte mengder av økologisk gulrot, da salget falt med nesten 50 prosent fra året før. I 2024 gikk omsetningen av økologiske gulrøtter videre nedover, mens den i 2025 økte med 6 prosent og endte omtrent på samme nivå som i 2023.

Det vil si i overkant av 800 tonn.  

Gjennomsnittlig pris til produsent, for både konvensjonelle og økologiske gulrøtter, har gått opp de siste ti årene. Differansen mellom pris på økologiske og konvensjonelle har samtidig økt, påpeker direktoratet.

Mens omsetningen av økologiske grønnsaker, som er blitt dyrket på friland, økte med 5 prosent fra 2024 til 2025 for veksthusproduksjonen gikk omsetningen av økologiske produkter motsatt vei fra 2024 til 2025, ned med samme andel – ned med 5 prosent. 

Omsetningen av urter økte med 4 prosent, mens de andre produksjonene – agurk, tomat og salat – måtte tåle en nedgang. Andelen av totalen nådde dermed 22 prosent.

Interessant detalj: Produsentprisen på økologiske urter har vært stabil i flere år, og det var heller ikke noen prisendring i 2025.

Den økologiske varianten har i gjennomsnitt også vært billigere enn den konvensjonelle, påpeker Landbruksdirektoratet i rapporten.

Prisdifferansen mellom konvensjonelle og økologiske urter var på 3,62 kroner per potte i 2025.

For å styrke produksjonen av økologisk frukt, bær, grønnsaker og potet ble partene i jordbruksforhandlingene i fjor enige om å innføre et eget pristilskudd for disse. I år ble tilskuddet utbetalt for første gang, og utgjør nærmere 5,3 millioner av den samlede utbetalingen på 18,7 milliarder kroner i produksjons- og avløsertilskudd.

• LES OGSÅ: Foreslår å starte på nytt med infoarbeidet om økologisk mat