Se hvilke mataktører som får penger
til nye miljøprosjekter

Da Norgesgruppen etablerte bærekraftfondet Handle i 2021, opplyste dagligvarekjeden at fondet skulle gjennomføre fem søknadsrunder. Den samlede rammen for tildelinger var opp til 100 millioner kroner.

Målet var å identifisere og støtte virkningsfulle prosjekter som kan bidra til økt fart på det grønne skiftet i den norske matbransjen, skriver dagligvarekjeden i en pressemelding.

I høst gjennomførte fondet den femte søknadsrunden, og dette er prosjektene som får økonomisk støtte:

Nasjonalt bærmottak for norske ville bær 

Røyland Gård i Engesland etablerer et nasjonalt mottak for rensing, pakking og frysing av norske ville bær. Prosjektet skal sikre stabil råvaretilgang, øke utnyttelsen av lokale ressurser og legge til rette for økt bruk av næringsrike norske bær i matmarkedet.

Biologiske filtre for å redusere metanutslipp fra fjøs og gjødsellager 

Tine leder et pilotprosjekt for utvikling og testing av biofiltre som reduserer metanutslipp fra norske melkegårder, i samarbeid med Lindum og Metanhub.

Prosjektet skal dokumentere faktisk utslippsreduksjon og skalerbarhet, uten å gå på bekostning av dyrevelferd eller produksjon.

Måling og dokumentasjon av regenerative tiltak i kornproduksjon 

Norges Vel etablerer en «living lab» på tre gårder, for å dokumentere effekter av regenerative dyrkingsmetoder – som stimulering av jordliv med kompost, bladgjødsling og biostimulanter.

Prosjektet skal styrke kunnskapsgrunnlaget for jordhelse og klimaeffekt, og bidra til bredere innføring av regenerative tiltak i norsk landbruk.

Foredlingsanlegg for emballert matavfall 

Arctic Protein Industries forbereder etablering av et industrielt anlegg for håndtering av emballert matavfall, der plast materialgjenvinnes, og organisk fraksjon utnyttes til biogass. 

Målet er en nasjonal løsning som møter kravene i nye avfallsforskrifter. Anlegget kan behandle opptil 30.000 tonn årlig, og gi betydelig CO₂-reduksjon, samtidig som mikroplast i biorest reduseres. 

Fiberbasert emballasje for mat og non-food 

Moltzau Packaging har utviklet CEFATRAY – et patentert fibertrau med lignende egenskaper som plast og aluminium. 

Prosjektet tester løsningen sammen med aktører som Fjordland, Bama og Brynhild, og skal dokumentere mattrygghet og funksjonalitet for rask kommersiell skalering.

Vindbremsende solcellegjerde for økt norsk matproduksjon 

Institutt for energiteknikk, i samarbeid med Nibio Særheim, tester vertikale solcellepaneler som vindskjerm i grøntproduksjon på Jæren.

Målet er å dokumentere økt avling og kvalitet – samtidig som løsningen produserer fornybar energi, og gir bedre klimatilpasning for norske produsenter.

Umami-paste av norske, gule erter for kjøttbaserte produkter 

Zymia, Malteriet og Flowfood utvikler og skalerer en norsk umami-paste basert på gule erter, som kan erstatte 30 til 50 prosent av storfekjøtt i ulike kjøttbaserte produkter.

Målet er betydelig lavere klimaavtrykk, høy norskandel og bedre smak og tekstur, samtidig som ressursutnyttelsen økes, og selvforsyningsgraden styrkes.

Pallfrakk i norsk ull for temperaturregulert transport 

Rathe AS utvikler en gjenbrukbar «pallfrakk» med norsk ull som isolasjon for svalvarer. Svalvarer er matvarer som skal oppbevares kjølig, men ikke fryses (red. anm.).

Løsningen kan redusere svinn, erstatte plast og aluminium på veien fra produsent til kunde, og bidra til lavere energibruk og CO₂-utslipp.

Prosjektet har potensial for etablering av en norsk verdikjede for sirkulær emballasje, med hovedfokus på ull som isolasjon, mener Norgesgruppen.

Digitalt problemanalyseverktøy i fabrikkmiljø 

OlavaTech piloterer et digitalt verktøy for å avdekke og redusere gjentakende kvalitetsfeil i matindustrien, i samarbeid med Diplom-Is.

Nyvinningen kombinerer sanntids problemløsning og datadrevet analyse, med mål om å redusere matsvinn i industrileddet, skriver Norgesgruppen.

Norgesgruppen mottok søknader fra 114 prosjekter innenfor områdene miljø, helse og mennesker. 

– Omfanget viser at den norske matbransjen jobber bredt med omstilling, på tross av et krevende kapitalmarked de siste årene, framhever Signe Bunkholt Sæter, direktør for bærekraft i Norgesgruppen.

Søknadene kommer fra både store og små leverandører, gründere, sosiale entreprenører, interesseorganisasjoner og kunnskapsmiljøer. 

– Vi er glade for å se en variasjon av idéer som kan testes, og nye løsninger som kan skaleres raskt, understreker Bunkholt Sæter.

• LES OGSÅ: Tine vil ikke lenger ta imot «Bovaer-melk»