Sunnest eller billigst, er for mange mathandlende ikke et reelt valg. Prisen styrer, viser Coops undersøkelse. Illustrasjonsfoto: Erlend Aas | NTB scanpix

Dagligvarekunden 2026

Unge velger den billigste maten – ikke den sunneste

Coops landsomfattende undersøkelse «Dagligvarekunden 2026» viser i all tydelighet at unge velger det som er billigst, ikke det som er mest sunt når de handler mat i butikken.

Publisert

Det er nok ikke noe nytt, men megetsigende funn kan ikke gjøres (og publiseres) ofte nok.  

Det er prisene og dyrtiden som fortsatt påvirker nordmenns matvalg. Unge velger de billige matvarene og ikke det de har lyst på når de kjøper mat. 

I tillegg gjør dyrtid at mange spiser mindre sunt og variert, er et annet av en rekke funn i Coops undersøkelse Dagligvarekunden 26 (mer info i faktaboksen).

Mange velger den billigste maten når de handler. Det gjelder først og fremst de yngste, men også de som er litt eldre. 

Dagligvarekunden 2026

  • Funnene i Coops rapport «Dagligvarekunden 2026» er basert på en landsomfattende opinionsundersøkelse som er blitt gjennomført av Ipsos i oktober 2025.
  • 2.000 respondenter over 18 år deltok.
  • Utvalget er tilfeldig trukket med jevn fordeling på kjønn, alder og geografi.
  • Dataene er vektet på befolkningstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
  • Feilmarginene i undersøkelsen ligger mellom 1 og 2,2 prosent, avhengig av svarandelen i alternativet.
  • I tillegg ble det brukt innsikt fra analyseselskapene Dunnhumby og Nielsen IQ, samt salgstall fra Coops egne butikker.

Undersøkelsen viser nemlig at nesten halvparten i aldersgruppene 18 til 29 år og 30 til 39 år opplyser at de velger rimelige varer framfor det de har lyst på. Dyrtiden gjør at én av fire sier de spiser mindre sunt og variert.

Philipp Engedal, administrerende direktør i Coop, sier at matkjeden ser at prisbevisstheten er høy blant kundene. Samtidig som forventningene til sunnhet, bærekraft og ansvarlig produksjon fortsetter å vokse. 

– Forbrukerne vil ha verdi for pengene, mat som gir energi i hverdagen og løsninger som gjør det enkelt å ta gode valg, sier han.

To av tre nordmenn er i stor grad opptatt av å spise sunt. Vi vil ha mer naturlige råvarer, proteinrike produkter og alkoholfrie drikke. Ni av ti er opptatt av å spise sunt fordi det er viktig for vår fysisk helse.

Mange forsøker å unngå sukkerholdig drikke, mens halvparten av oss prøver å unngå ultraprosessert mat i det daglige. 

Samtidig er det også flere som velger plantebaserte råvarer, framfor mer bearbeidede kjøtterstatninger. 

Coop opplyser at salget av rødt kjøtt har holdt seg stabilt i deres butikker i 2025, mens bearbeidet kjøtt har gått tilbake.

Viktigste barriere blant dem som sier de ikke er opptatt av å spise sunt, er at de synes sunn mat er for dyrt. 48 prosent mener dette. 

Mange mener også at det er for tidkrevende å tilberede sunn mat (39 prosent).

Handlenett og Øko-Oslo

Som eneste dagligvarekjede i Norge har Coop gjenbruksbonus på handlenett. Hver gang man scanner gjenbrukskoden på handlenettet, tikker én krone bonus inn på medlemskontoen.
Som eneste dagligvarekjede i Norge har Coop gjenbruksbonus på handlenett. Hver gang kunden scanner gjenbrukskoden på handlenettet, overføres én krone i bonus til medlemskontoen.

Et medbrakt handlenett er nok handlingen som sikrer mange god samvittighet. Blant matvarekundene, sier en av tre at de er opptatt av bærekraft når de handler. 

Her sier 84 prosent at de tar med seg handlenett i butikken. Folk fra hovedstaden topper bruken av handlenett.

To av fem i Oslo sier at de er opptatt av bærekraft. I hovedstaden finnes også flest som velger å kjøpe økologisk mat, og som spiser mer plantebasert og mindre rødt kjøtt, ifølge rapporten om undersøkelsen.

Mange sier også at de ønsker å unngå matsvinn. Blant dem som er opptatt av bærekraft, sier tre av fire at de spiser opp maten for å unngå matsvinn. 

60-åringene er de flinkeste, og oppgir i størst grad at de spiser opp maten, også for å unngå matsvinn.

Det Ola og Kari kaster oftest i søpla, er brød og bakervarer (54 prosent) og frukt, grønnsaker og bær (51 prosent). 

Så følger pålegg (19 prosent), meieriprodukter (14 prosent), kjøtt og fisk (6 prosent), snacks og godteri (3 prosent) og egg (1 prosent).

Powered by Labrador CMS