Langt mer enn en fortelling om birøkt

Det hele startet med en gjennomtenkt gave fra venner til hans 30-årsdag: et kurs om birøkt. Syv år senere er Markus Lohne Hustad blitt en begeistret birøkter – og debuterer igjen.

Denne gang med boken «Birøkterens år – en fortelling om summing og samfunn».

Her en liten smakebit:

«Ved siden av meg står Cecilie. Vi lærte oss birøkt sammen, og er nå partnere i jobben det er å ta vare på biene. I løpet av de siste månedene har vi sendt hverandre spente meldinger og fulgt med på gradestokk og værvarsel… Det har gått mange kalde måneder siden vi røktet sammen sist. Hvordan har det gått med biene denne vinteren?

Så er øyeblikket her. Det er tid for å åpne bikuben. Nå skal vi se hvordan vinteren har behandlet honningbiene.»

Utdraget beskriver godt birøkterens bekymringer og forhåpninger hver vår – hver mars. Har bifolket greid å overleve den norske vinteren?

Det setter også tonen i boka. En varm fortelling om det nære og gleden av en matnyttig hobby som for Lohne Hustad definitivt er langt mer enn en hobby.

«Det var nettopp dette jeg ønsket meg da jeg startet med birøkt, følelsen av årstidene som skifter og endrer naturen rundt seg. Å jobbe med naturen, samtidig som jeg kunne produsere noe håndfast, nemlig mat.»

Boka levner ingen tvil om hva forfatteren er opptatt av: natur og miljø, klima- og temperaturendringene, bruk av sprøytemidler og bærekraftig matproduksjon – for å nevne noe.

Lohne Hustad har da også jobbet med bærekraftig jordbruk i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, vært daglig leder i Økologisk Norge og seniorrådgiver i Framtiden i våre hender.

Dessuten er han blant annet utdannet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og gartner i Tveten Andelslandbruk på Tveita i Oslo.

Hvilket samfunn vil vi ha?

Så boka er langt mer enn en fortelling om summing. Sammenhengen han setter birøkten i, er større. Horisonten tegnes videre, og spørsmålene Lohne Hustad stiller underveis, er både betimelige, dype og til dels filosofiske.  

Oppbyggingen av boka er smart. Den følger birøkterens år ved bruk av et årshjul – fra måned til måned, og fra mars til mars året etter.

På denne måten blir leseren introdusert for birøkt, på en lett og ledig måte, med stadig nye, historiske fortellinger.

Boka er krydret med utallige visste-du-anekdoter.

For visste du at det ble funnet fossiler av slekten Apis, tidlige honningbier, som kan dateres tilbake 30 millioner år i tid?

Ikke jeg.

Fossilene er så tydelige at man kan se at biene bærer på pollen.

Eller at det i dag finnes over 20.000 ulike biearter i verden, hvorav 212 av dem i Norge?

Eller at det for rundt 4.000 år siden fantes mennesker som ble gravlagt i honning? Det flytende gullet ble rett og slett brukt som flytende konserveringsmiddel.

Slike fargerike anekdoter finnes det mange av i boka. 

• LES OGSÅ: Pen salgsvekst for norsk honning, men det produseres ikke nok

Samtidig brukes som nevnt fortellingene om bier og birøkt til å trekke de lange linjene. Som illustrasjon på utfordringene som samfunnet står overfor, veien vi befinner oss på og grepene som trengs for å stoppe den skadelige miljø- og klimautviklingen.

– Biene sliter med sin naturlige syklus. Det er behov for mer nød- og proteinfôring og sykdomsbehandling, påpekte Markus Lohne Hustad da han bokbadet sammen med Anja Bakken Riise, den tidligere lederen av Framtiden i våre hender, under boklanseringen i kantina til Nasjonalbiblioteket som drives av Credo.

Beskrivelsen illustrerer et langt større alvor. For visste du at hele 87 prosent av alle plantearter må pollineres av bier? Uten bier går det altså ikke.

Lohne Hustad peker også på utfordringer som birøkten selv sliter med.

Ett eksempel er konsekvensene av industrialiseringen av matproduksjon og birøkt i ulike land. Sykdommer som spres og midd som er umulig å unngå, bruk av antibiotika for å holde sykdommene i sjakk. Plantene som biene pollinerer, sprøytes med kjemiske sprøytemidler som samler seg opp i deres kropp.

Ja, det ligger mye alvor i boka om summing og samfunn.

Det illustrerer passasjer som disse:

«At også birøkterne i Norge blir eldre, bør gjøre at det lyser noen varsellamper. Vil en ny generasjon birøktere se positivt på en fremtid hvor klimaet endrer forutsetningene for yrket fra år til år? Vil et ustadig klima gjøre honningproduksjon så utfordrende at birøkterne forsvinner?»

Det er spørsmål som det er verdt å tenke gjennom.

Forfatteren går heller ikke av veien for å kaste den ene og andre brannfakkelen.

Sitat fra boka: 

«Mange mener faktisk at birøkten allerede i dag har flyttet seg for langt fra naturen, og er for mye på birøkterens premisser. At birøkten i dag har blitt for industrialisert og driver rovdrift på honningbiene for å få dem til å yte mest mulig. At vi trenger et skifte, uavhengig av været som vil møte oss.»

Redaktør for boka er Finn Totland i Cappelen Damm. Han forteller til Økologisk24 at han presenterte «Birøkterens år» for 50 utenlandske forlag på bokmessen i London i uken som var.