Innbyggerne må ha råd til å følge de nasjonale kostholdsrådene

Folkehelseforeningen var én av rundt 50 organisasjoner som nylig leverte sine innspill til Matsystemutvalget for å bidra til utviklingen av framtidens norske matsystem.

Folkehelseforeningen er en medlemsbasert tverrfaglig nasjonal forening og den norske delen av både World og European Public Health Association.  Foreningen bidrar til samarbeid mellom forskningsmiljøer, fagorganisasjoner, politikere, offentlig, privat og frivillig sektor for bedre folkehelse.

Ett av målene er å utjevne sosiale helseforskjeller.

Offentlige matinnkjøp

Dette er Folkehelseforeningens fire innspill til matsystemutvalget i korte trekk:

• Alle innbyggere må få økt kunnskap om mat og ha råd til å følge de nasjonale kostholdsrådene.
• Offentlig sektor skal ha innkjøpsavtaler som sikrer matservering i tråd med anbefalingene i kostholdsrådene – i barnehager, skoler, kantiner og eldreomsorg.
• Bonden skal ha kunnskap og økonomisk grunnlag for å kunne produsere mat i tråd med kostholdsrådene, arbeidsmiljøloven og klimamålene.
• Sikre finansieringen av tiltak for økt matkunnskap – og fellesmåltider i barnehage og skole.

Generalsekretær Annica Lindén Øygard mener at dagens matsystem har en del utfordringer, og det i alle verdikjeder. 

Hun pekte særlig på tre områder som trenger umiddelbare grep hvis Norge vil lykkes med å få til et mer bærekraftig matsystem:

• bedre kunnskap om mat.
• det må stilles krav.
• lavere matpriser/bedre produsentøkonomi.

Når det gjelder kunnskap, så trakk hun fram at Norges Forskningsråd nylig varslet bevilgningen av «ganske mange millioner til forskning» til forskning og utvikling innen norsk landbruk. 

– Vi ser at det kommer stadig ny kunnskap. Da må vi sørge for at resultatene kommer kjapt ut til alle i verdikjeden for mat, understreket Lindén Øygard. 

Foreningen mener at det må stilles lovmessige krav for at ting faktisk kan endres slik at landet får et mer bærekraftig matsystem. 

– Her kan dere ikke pjuske, oppfordret generalsekretæren.

• LES OGSÅ: – Folk vet for lite om matproduksjon for å kunne ta de rette valgene

– Når det gjelder pris og økonomi, så må vi være beredt til å bruke penger på dette, understreket hun.

– Både på dem som skal sørge for at matsystemet fungerer og dem som skal kjøpe denne maten, sa Annica Lindén Øygard.

Eller sagt med andre ord: Ikke alle bønder har økonomi, tid eller kunnskap til å drive gården mer bærekraftig enn i dag. 

Fremtidige jordbruksoppgjør må derfor sikre bondens økonomiske grunnlag (for å legge om produksjonen, red. anm.) og nødvendig kunnskap for å kunne gjøre det, mener Folkehelseforeningen. 

Og ikke minst: maten som anbefales i de nasjonale kostholdsrådene, må bli billigere slik at alle har råd til å spise den.

• LES OGSÅ: Bondens marked én av løsningene i framtidens matproduksjon?